Arbeidsdager som starter før seks og varer til etter midnatt: – Det ligger utrolig mye jobb bak hvert av de skiparene som blir brukt i sesongåpningen på Beitostølen og andre store skirenn.

Før og under sesongåpningen på Beitostølen og Norgescupåpningen på Gålå er skuldrene ekstra høye, både blant løperne og i smørebua. Men hva skjer egentlig bak kulissene? Hvor mange par ski har vært vurdert og hvor mye testing har blitt gjort de før løperne plukker det paret de tar med til startstreken? 

På mange måter er dette noen av årets hardeste renn. På Beitostølen ligger det normalt en eller flere verdenscupplasser i potten, og hvem som får dem legger mye av premissene for resten av vinteren. For Norgescupåpningen på Gålå gjelder mye av det samme: Også her kjempes det om verdenscupplasser. Og i en mesterskapssesong er det enda litt mer i spill på rennene i første del av sesongen, ettersom uttaket i all hovedsak er avgjort til nyttår. 

Kort oppsummert og litt forenklet er situasjonen denne: Hvis du ikke går verdenscup før jul og ikke er med i Tour de Ski, går du ikke VM.

Smørere og racing service står på bokstavelig talt tidlig og sent for å sørge for at løperne har det beste utstyret. 

De har ligget på stadion og testet ski i to-tre dager før de fleste av kontraktløperne kommer på plass. I løpet av den tida her de fått oversikt over snø- og løypeforhold, temperatur og værutsikter for å prikke inn hvilke skiegenskaper, sliper og preppeprodukter som vil være mest aktuelle for de forestående konkurransedagene. 

Avhengig av vær- og føreforhold, antall konkurranser for dagen, rennformater og starttider og antall løpere som skal ha hjelp, begynner arbeidsdagen i sjiktet pluss-minus klokka 0600 og varer gjerne fram mot midnatt.  

Og de strekker seg langt for å sørge for å supplere skiparken dersom vær og føre endrer seg, det skulle vise seg at en utøver mangler en spesifikk type ski, enten det er en skikonstruksjon eller de trenger en spesialslip de ikke tok høyde for. 

– Torsdag kveld før sprinten på Beitostølen kjørte en av oss tre timer hver vei for å hente to par ski til fredagens renn, ski som kanskje ikke engang ville ende opp med å bli brukt, sier Ole Martin Storlien i Madshus til Langrenn.com, og legger til: 

– Og det ble de heller ikke. 

Se også: 
Nytt bindingssystem: – Kan gi en fordel på flere sekunder i en sprint

Saken fortsetter under

Tester vanvittig mye ski
Jobben til racing service starter strengt tatt lenge før rennsesongen. Gjennom hele ettervinteren, gjennom sommeren og høsten jobber utøverne og racing service tett med de skiene som skal inn i konkurranseparken til løperne. 

– Det er utøverne som går skirenn, legger ned treningen og gjør sporvalgene og de taktiske avgjørelsene ute i løypa. Men den jobben som smørerne, både landslagenes egne folk og oss, legger ned i skiparken til utøverne er helt avgjørende for å vinne mesterskapsmedaljer på toppnivå, sier Storlien, og forklarer: 

– Vi tester vanvittig mye ski for å komme fram til en kompakt skipark for hver enkelt løper, så det ligger utrolig mye jobb bak hvert av de skiparene som blir brukt i de konkurransene. 

Poenget er å komme fram til en skipark som er så kompakt som mulig, slik at det er færrest mulig aktuelle skipar for hver type forhold.

Se også: Vraket en varebil full av ski før VM

Men når rennsesongen er i gang, starter den jobben de fleste ser: I bua og i løypa på store konkurranser, helg etter helg. De har ligget på stadion og testet ski i to-tre dager før de fleste av kontraktløperne kommer på plass. 

På store nasjonale renn som sesongåpningen på Beitostølen og Norgescupåpningen på Gålå uka etter der det er løpere fra klubbnivå og helt opp til elitelandslag som skal følges opp, er det ekstra hektisk. 

– Vår jobb i er å finne aktuelle ski for løperen, og hjelpe dem med å teste de aktuelle skiene før konkurransen. Så da vi må vite litt om forholdene der før de kommer, sier Storlien. 

Saken fortsetter under

Mye eksakt vitenskap, og like mye erfaring
Av de som gikk sesongåpningen på Beitostølen i år, har Storlien og kollegaene Even Karlsen, Ørjan Staff og Sylvain Fanjas Claret blant annet ansvar for skiene til Mathilde Myhrvold, Hedda og Harald Østberg Amundsen, franske Jules Chappaz, samt en rekke av løperne på regionslagene inkludert Sivert Wiig, Johanne Harviken, Hedda Bakkemo og Mari Nordlunde.

– Det viktigste for oss er å hjelpe løperne å gjøre det så enkelt som mulig å finne de beste skiene for forskjellige renn og ulike føreforhold, at skiparken deres skal være så oversiktlig og kompakt som mulig, sier Storlien. 

All informasjon om løperne, skinummer og sliper ligger i serviceguttas databaser. Så når Storlien og kollegaene kommer til stadion i forkant av rennene, har de normalt allerede et godt grep om hvilke ski de skal starte med for hver av løperne. Etter ytterligere testing på stadion i forkant av konkurransene, har service teamet da en skipark på rundt åtte skipar per løper per konkurransedag. 

Se også: Hva er greia med slip og struktur?

Saken fortsetter under

Hvordan foregår prosessen med å kutte åtte skipar ned til de to-tre som løperne får med seg til sin testing før rennet?
– Helt typisk starter vi med åtte par som vi tester før løperne kommer, slik at vi står igjen med to-tre aktuelle par som vi tester sammen med løperne. Hvis det er et kompakt og greit område for testing på stadion, tar selve testingen med løperne tar gjerne 15-20 minutter, litt avhengig av hvor trygg løperne føler seg på sin skipark, og hvor mye erfaring de har med sine ski på de føreforholdene som er den dagen, sier Storlien. 

Hva slags tester kjører dere i forkant?
– Først kjører vi en grovtest på hvert av de aktuelle skiparene for alle løperne våre. Den jobben er det gjerne vi fra leverandørene eller testerne og smørerne til løperne som gjør. Typisk er det da snakk om objektive glidtester.

Når løperne kommer, gjenstår da bare detaljene, og jobben med å finne det paret som gir det lille ekstra. 

Se også:
Skifter skimerke: Må teste 40-50 par ski

Saken fortsetter under

Hva slags tester kjører dere med løperne?
– Når løperne komme, har vi tatt ned utvalget til to-tre skipar som de får ta med seg ut og teste på egenhånd. Målet er å fine det skiparet som tar dem raskest fra start til mål. Da er det andre parametere de vurderer, ikke bare hvilket par som objektivt sett glir best, sier Storlien, og forklarer videre:  

– Når løperne tester selv, er det blant annet for å finne de skiene som går lettest oppover og som er lettest å manøvrere på akkurat de føreforholdene som gjelder den dagen. 

Noen av parene skiller seg fort ut i den ene eller den andre retningen, avhengig av snø- og føreforhold. Andre ganger tar det lenger tid. Men det endelige valget er det alltid løperne som tar. 

Hva med landslagssmørerne? Hva gjør de, hva gjør leverandørenes racing service, og hvordan samarbeider de?
– Det kommer an på nivå. På verdenscupnivå er løperne mindre involvert, men det er en tett dialog med smørerne til de enkelte utøverne og vårt team. Landslagssmørerne er med på testingen, og så blir vi enige om hvilke skipar som er de to beste, og som landslagssmørerne tester videre med utøverne. Leverandørene har anbefalinger og tester som går til landslag, regionslag og utøvere. På regionale renn tilbys dette som en betalbar tjeneste. 

Hvor mange utøvere har hver av servicegutta ansvaret for? Hvor mange par ski har hver av disse utøveren (cirka, fra-til) med seg til hver konkurransehelg?
– Godt spørsmål. Det varier fra renn til renn. Men det kan være ganske mange, særlig tidlig på sesongen når det er en del utstyr som er nytt, og kanskje må vi bytte ut noen av skiparene i skiparken til utøverne.  

Hvilke typer konkurranser er det mest jobb med? Sprint? Klassisk? Klassisk sprint? 
– Klassisk sprint er krevende, for da starter alle samtidig. Men også lengre klassiske løp med skiftende føre kan by på utfordringer. 

Får de mye pepper? I hvilke situasjoner? Hvordan takler de det? Hvem er det som kommer med det: er det løperne selv, andre folk i utøvernes støtteapparat, andre? 
– Hva skal jeg si? Det korte svaret er at hvis det ikke går bra, så får vi høre det, men utøvere er forskjellige. Det diplomatiske svaret er at vi jobber sammen mot et felles mål. Det skal være høy takhøyde for tilbakemeldinger, og vi ønsker dialog slik at vi kan gi best mulig service. Hvis du ikke tåler å få kritikk og kan ta imot det på en konstruktiv måte, blir du ikke lenge i denne jobben her.

Alle resultater fra sesongåpningen på Beitostølen finner du HER