I vinter avslørte flere av de norske skiskytterstjernene at de hadde skaffet seg et revolusjonerende nytt «våpen»: En helt nyutviklet bindingssystem for skøyting, der skoen festes til skien under tåballen i stedet for foran foten. 

Det nye bindingskonseptet innebærer at skiskoen nå festes skoen under forfoten, i stedet for den tradisjonelle innfestingen der skoen festes til skien med en låsepinne foran tåen. 

– Det gjør at trykkpunktet kommer midt under tåballen. Dermed får man mer trykk ned i snøen, altså mer energi. Returen blir også bedre når man drar skien til seg. Man har ikke noe forsinkelse i fleksen (gummi-klossen i innfestingen på tuppen av tåbindingen), forklarte Vebjørn Sørum i forbindelse med EM i vinter, der han tok både gull og sølv på ski med det nye bindingssystemet. 

Også landslagskollegaen Johan-Olav Botn gikk med de nye bindingene i vinter, da han tok ni individuelle seiere i IBU-Cupen, to pallplasser i verdenscupen, samt ett gull og to sølv i EM. Den gang omtalte Ole Einar Bjørndalen den nye teknologien som revolusjonerende. 

Les mer: Røper hemmeligheten bak kanonfarten i løypa

Nå bekrefter objektive tredjepartstudier at skiskytterne har rett: På enkelte føreforhold kan det være snakk om flere sekunder på en sprint, sier idrettsforsker Ove Sollie.

Saken fortsetter under

Objektive tester viser reelle fordeler
Sollie har vært ansvarlig for tredjepartanalysene som skulle gi svar på om det nye bindingssystemet faktisk gir reelle, objektive fordeler sammenliknet med tradisjonelle bindingssystemer. 

Han har sett på data og tallmateriale fra flere typer tester: Både på rulleski inne på stormølla til Norges idrettshøgskole og på ulike typer økter på ski i tunnelen i Torsby og utendørs.  

– I Torsby testet vi effektiviteten til bindingssystemet både på sub-maksimal belasting, på maksimal belastning i en 1.2 kilometer sprint, og i konkurranselike overganger inkludert 80 meter sprint, inn i en bakke og over bakketopper på maks intensitet, forklarer Sollie, og fortsetter: 

– Der fant vi en positiv effekt av Skate-X bindingene sammenliknet med de gamle NNN-bindingene. Det vi fant, var at utøverne var flere sekunder raskere når de gikk med Skate-X bindingene. 

Se også: – Langrennsfarten min er råere enn noensinne

Sollie tar samtidig et lite forbehold. 

– Da vi testet i tunnelen var det løse forhold, og det kan ha hatt noe å si for resultatene. Da vi testet etter samme format ute på faste forhold, kunne vi ikke påvise noen objektiv effekt av Skate-X bindingene. Der var det ingen forskjell. Men det betyr at i hvert fall i løse forhold, kan de nye bindingene gjøre en stor forskjell, sier han, og legger til at det de nye bindingene heller ikke var dårligere enn de gamle under noen omstendigheter. 

– En annen faktor er at uansett forhold, så sa utøverne at de liker Skate-X bindingene bedre. De synes gode å gå med, og bedre enn NNN, poengterer Sollie. 

Videre trekker Sollie fram at under alle testene ble bindingene satt på nøytral posisjon, både for Skate-X og de gamle NNN-bindingene. 

Men med Skate-X har utøverne flere muligheter for tilpasninger og justeringer basert på individuelle preferanser og teknikk, noe som muligens kunne gitt enda bedre resultater dersom de hadde fått lov til å flytte posisjonen etter egne ønsker. 

Kort oppsummert bekrefter Sollie at Skate-X bindingene kan gi en solid fordel i løse fordel, mens forskerne ikke klarte å finne noen objektiv forskjell på faste forhold, men at utøverne generelt foretrekker følelsen med Skate-X sammenliknet med de gamle NNN-bindingene.

Saken fortsetter under

Norsk innovasjon
Det er Rottefella og Madshus som har samarbeidet om det nye bindingssystemet. 

Mens man med tradisjonelle NNN-bindingsplater, der selve bindingen sklis inn på en plate som er integrert i skikonstruksjonen, kan flytte bindingen noen centimeter forover og bakover fra utgangsposisjonen, kan man med den nye Skate-X bindingen i tillegg også justere hvor festepunktet under tåballen skal være. 

– Det blir litt som med klikk-pedaler på sykkel, der man kan justere hvor cleaten sitter på skoen og dermed hvor på forfoten og hvordan kraften går ned i pedalen, forklarer Sollie. 

– Det er virkelig gøy at det skjer slike ting på det tekniske feltet. Det er ikke så ofte at det kommer så store ting som dette.