Stadig flere skiløpere eksperimenterer med varmetreningsbolker der de trener fire-fem økter i uka i ekstrem varme og luftfuktighet for å øke utholdenheten. Blant annet har Helene Marie Fossesholm tatt varmetrening inn i sitt treningsopplegg i høst, og Simen Hegstad Krüger har benyttet metoden tidligere. 

Nylig gikk langløperen Thomas Gifstad ut og fortalte om markant progresjon på standardøkter og renn etter at han innførte varmetrening som en del av sitt treningsopplegg i år. 32-åringen fra Oslo forteller at trenden brer om seg både blant langløpere og skiskyttere. 

Les mer: Innførte varmetrening, har aldri prestert bedre

Det samme ser tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn. Han var trener for det norske damelandslaget i flere år fram til 2020, og driver nå treningsoppfølging for en rekke utøvere innen både langrenn, langløp og skiskyting helt opp på landslagsnivå. Den erfarne treneren opplever stor og økende interesse for varmertening blant sine utøvere. 

Saken fortsetter under

Men hva er egentlig varmetrening? Fungerer det? Og er det noe å hente på varmetrening? I så fall for hvem? 
Teorien bak varmetrening, er ar disse bolkene skal kunne gi en liknende effekt på blodverdiene som høydetrening – uten at man må reise til høyden. Og norske forskere er blant de fremste i verden på metoden. Den protokollen med varmetrening som det er forsket mest på ved Høgskolen på Lillehammer, er en femukers bolk med fem økter i uka á 50 minutter i 40 graders varme og gjerne høy luftfuktighet. Les mer om varmetreningsprotokollen HER

Rogn ser at metoden kan ha en positiv treningseffekt, spesielt dersom det gjennomføres nøyaktig og som en del av en langsiktig plan i treingsforberedelsene. Utøveren bør også ha et apparat rundt seg, slik at man kan måle effektene og fanger opp signaler som kan tyde på prosjektet utvikler seg i negativ retning. 

– Det trengs altså litt av det samme opplegget rundt varmetrening som ved høydetrening, og en del utøvere velger også å kombinere disse to «treningsstimuliene», sier han, og forklarer:  

– En del skiløpere har for eksempel kjørt en varmebolk på starten av barmarksesongen, deretter et høydeopphold tidlig på sommeren, så en ny varmebolk på sensommeren og et nytt høydeopphold på høsten. Da kan varmetreningen bidra til at det ikke går for lenge mellom høydeoppholdene til å få den høydeeffekten man er ute etter. 

Saken fortsetter under

Beskjeden effekt, betydelig risiko
Men selv om varmetrening har blitt en snakkis i skimiljøet, advarer Rogn likevel mot å kaste seg hodestups på trenden. 

– Forskningen viser at varmetrening kan gi en liten effekt på blodverdier og utholdenhet, og man ser blodtilpasninger som likner det man får ved høydetrening. Men effektene er såpass små at man bør tenke seg om to ganger før man kaster seg på dette, sier han, og utdyper: 

– Forskningsprosjektene som har vært kjørt på Høgskolen i Innlandet på Lillehammer viser at varmetrening gir noen blodtilpasninger som likner høydeeffekten, men noe nyere forskning fra utlandet viser at det ikke er mye effekt. 

Rogn trekker videre fram at varmetrening heller ikke gir noen av de andre fordelene man får av å være i høyden. 

– Varmetrening gir jo ingen akklimatiseringseffekt eller tilvenning til det å trene og konkurrere i høyden. Høydeopphold gir også et avbrekk i det vanlige treningsarbeidet, man reiser til et annet sted, og opplever noe annet. Dessuten er det et poeng at langrennsløpere og skiskyttere konkurrerer i kulde. Og slik sett er varmetrening i hvert fall ikke noen fordel, sier han. 

Les også:
Advarer mot populær treningstrend: – Det kommer til å ligge mange i grøfta etter denne bølgen

Saken fortsetter under

Kan ha negativ effekt
Rogn poengterer nemlig at varmetreningsbolker, spesielt i oppkjøringen til rennsesongen, innebærer betydelig risiko, og også kan virke mot sin hensikt. 

– For utøvere som trener mye fra før, vil det være stor risiko for at det å øke belastningen fører til at de bikker over på feil side., sier han, og fortsetter:

– Og generelt bør man ikke teste ut nye ting rett før konkurranseperioder. I tillegg er det også noe som virker kontraproduktivt med å skulle trene i høy varm inn i en periode hvor man samtidig skal venne seg til å konkurrere i kulde. Dette er med andre ord ikke noe man bør teste ut på egenhånd inn mot sesongstart. Man kan eventuelt heller vurdere dette til våren, som en del av en langsiktig plan. 

Rogn poengterer imidlertid at for de aller fleste, er det en rekke tradisjonelle, gjennomtestede tiltak som kan gi vel så god progresjon som varmetrening.  

– Hovedeffekten av varmetrening er at øktene belaster kroppen mer enn tilsvarende økter i vanlige omgivelser. Men om man vil øke treningsbelastningen, er et mer naturlig å heller gå for andre grep som er mer utprøvd, slik som mer trening, mer intensitet, og ordinære høydeopphold, sier Rogn. 

Saken fortsetter under

Dobbelt effekt
Selv om Rogn advarer skiløpere mot å eksperimentere med varmetreningsbolker i sesongoppkjøringen ser han også potensielle fordeler med varmetrening. 

Han trekker fram at for utøvere som trener to økter om dagen, kan varmetrening bidra til å gi bedre kvalitet på andreøkta. 

– Langrennsløpere og skiskyttere har som regel god kvalitet på den første økta på dagen, mens andreøkta ofte blir «fyll». Så da kan varmeøkter gjøre at man får litt mer ut av andreøkta fordi de gir høyere belastning selv om de er relativt lette og korte, sier Rogn, og fortsetter: 

– Og for supermosjonister med begrenset tid, er det sjelden feil å øke belastningen. For dem er risikoen for å bikke over relativt liten, så de kan også ha noe å hente her.  

Rogn poengterer videre for utøvere i andre utholdenhetsidretter kan varmetrening til og med gi en dobbelt effekt. 

– I sykkel og løping kan man faktisk få en dobbelt effekt. I tillegg til endringer i blodverdiene som likner høydetrening, kan de bruke varmetreningsbolker til å tilpasse seg det å konkurrere i varmt klima. Og for løping har du også den fordelen at varmetrening gir en ekstra belastning uten at du behøver å løpe flere kilometer, forklarer Rogn, og legger til: 

– For dem vil jeg absolutt anbefale å teste dette, men for skiløpere er jeg mer skeptisk, og i hvert fall til å begynne et slikt regime nå på høsten. Men det er spennende når det forskes på nye ting, og det kommer mer og mer kunnskap om dette. Og både trenere og utøvere som er foroverlente, bør absolutt følge md på ny kunnskap på dette området. 

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning
Geir Endre Rogn er treningsekspert på Langrenn.com. Han har trenerutdanning med fordypning i langrenn og mastergrad i coaching og psykologi fra Norges idrettshøgskole og lang erfaring i yrket: Rogn var trener for kvinnenes elitelandslag to sesonger, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, og følger opp alt fra eliteløpere til yngre utøvere og spreke amatører innen langrenn, skiskyting og løping.