Treningstrender: Da fjorårets store trend med treningsopplegget til skøyteløperen Nils van der Poel spredde seg som ild i tørt gress i skimiljøet, var tidligere landslagstrener i langrenn Geir Endre Rogn skeptisk til at det ville gi revolusjonerende framgang i skisporet. Og det fikk Rogn rett i. 

Den erfarne treneren forklarer hvorfor og hva man bør gjøre i stedet. 

– Alle idretter har sin særegenhet, og det er gode grunner som ligger bak den filosofien som tradisjonell langrennstrening bygger på. Det vil være dumt å se bort fra årevis med erfaringer. Selvsagt skal man utvikle treninga, men det slår sjelden godt ut å bevege seg for langt bort fra det som historisk har fungert godt, sier Rogn.

Den tidligere landslagstreneren, som nå driver treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, deler likevel tre konkrete økter inspirert av både van der Poel og de to andre store trendene i skimiljøet: triatlon og treningsopplegget til friidrettsbrødrene Ingebrigtsen. 

– Oppbyggingen av disse øktene kan være eksempler på hva som kan inspirere og utvikle langrennstreninga, uten å endre for mye, sier han. 

Dette er den første av to artikler om treningstrender og inspirasjon fra andre idretter. Her finner du alt om de enkelte øktene:
Treningstrender: De beste langrennsøktene

Skøyteløperen Nils van der Poel
Nils van der Poel vant to gull under OL 2022 i Beijing. Like etter la svensken ut hele sin treningsfilosofi og delte sitt treningsopplegg i detalj. Det spredte seg raskt blant utholdenhetsutøvere, ikke minst i langrenn. 

Kort oppsummert handler van der Poels opplegg om ekstrem periodisering i barmarksesongen: Hele sommeren er det da fokus på mye mengde helt uten hardøkter, etterfulgt av en lang bolk med fokus på terskelintervaller. Det er ikke før 5-6 uker i forkant av sesongstart at van der Poel trener spesifikke og høyintensive økter. 

– Inntrykket mitt er at de som har fulgt dette opplegget fullt ut ikke har fått full uttelling, men at de som har tilpasset det mer til langrenn og tatt inn elementer og økter de har tro på har lykkes bedre, sier Rogn: 

Årsaken til at van der Poels opplegg jevnt over bare delvis har fungert for langrennsløpere, er antakelig at langrenn er en langt mer kompleks idrett enn skøyteløp. 

– Langrenn er så mye mer variert at du kan ikke la ting ligge så lenge som det van der Poel gjør. Da er man ikke klar til å få godt nok utbytte av de spesifikke intervallene på konkurransefart når man starter opp med dem. Den tilvenningen går mye raskere på skøyter, hvor man i stor grad gjør de samme tekniske løsningene hele veien, forklarer Rogn. 

I tillegg er intensiteten jevn i et skøyteløp, mens den i et skirenn varierer med terrenget. 

Les også: 
Norconsult legger om treningsmodellen: Skal trene som skøyteløperen Nils van der Poel

Saken fortsetter under

Friidrettsbrødrene Ingebrigtsen
Mye av det samme har Rogn observert med flere av de andre treningstrendene som har vært populære blant langrennsløpere de siste åra, spesifikt opplegget til friidrettsbrødene Ingebrigtsen og måten triatleter legger opp sin trening. 

– Van der Poel skilte seg litt ut fordi det bygger på så tydelig og relativt ekstrem periodisering. Det er generelt lurt å legge opp treninga etter det man vet fungerer, men bruke endringer som krydder og ikke hovedingrediens. Da snakker vi om å ta inn økter som man blir inspirert av fra andre miljøer. For det er ikke tvil om at det finnes gode økter man kan trekke ut fra de oppleggene der, sier Rogn, og utdyper: 

– Grunntanken med hensyn til langrennstrening er da at man tar ut enkeltøkter fra de oppleggene man er inspirert av, men for eksempel ikke helt går bort fra intervaller på sommeren. På den måten får man brukt de nye oppleggene til å videreutvikle det man har gjort før. 

Les også:
Trening og trender: La deg inspirere og trekk ut det beste

Konkret hvilke elementer ville du tatt ut fra de oppleggene som sirkulerer nå?
– Fra Ingebrigtsen bruker vi gjerne økter som bygger på deres filosofi om å få akkumulert mye tid på konkurransefart. De kjører ofte kortere drag og kortere pauser enn det som har vært vanlig i langrenn. Det gjør at du får mye tid på høy fart uten at økta koster like mye. Da blir ikke økta like intensiv, og det korter ned på restitusjonstida, slik at du raskere kan være klar til neste økt.

Rogn poengterer at man med fordel kan legge inn en del slike økter med konkurransefart også på sommeren. 

– Går man en del på konkurransefart om sommeren, får man mer ut av de hardøktene man gjør på høsten fordi man er trygg på gjennomføring både teknisk og fysisk. Det er positivt for mange, sier han. 

Rogn legger også til at for gutta er slike økter blitt ekstra relevant. Etter at FIS innførte like distanser for kvinner og menn går menn nå 10km i stedet for 15km, og det stiller større krav til fart. 

Saken fortsetter under

Hva med triatlon?
– Triatlon er en variert idrett der det er lett å trene mye, så de har generelt høyt volum på treninga. Det er bra for langrennsløpere også. 

Spesifikt er det to elementer i tritalontreningen Rogn ser som spesielt relevant for langrennsløpere, uten at man går bort fra de prinsippene som gjelder for tradisjonell langrennstrening. 

Det ene er at triatletene har ofte kjører lengre økter med lengre intervaller, noe som passer bra med tradisjonell langrennstrening. 

Det andre er at triatleter, og forøvrig også skøyteløperen Nils van der Poel, har stort innslag av sykling i sin trening. 

– Langrennsløpere kan gjerne sykle en del, spesielt i den første delen av sommeren. Samtidig er rulleski og løping enda bedre langrennstrening, så syklinga må ikke gå på bekostning av dette, spesielt utover siste del av sommeren og høsten, sier Rogn. 

Saken fortsetter under

Trender kommer og går
Rogn minner om at utallige trender opp igjennom åra har etterlatt seg utøvere liggende i grøftekanten etter å ha kastet seg på ulike bølger. 

Han trekker blant annet fram trenden med ekstreme intensitetsbolker, med Marit Bjørgens formsvikt i årene rundt 2005 som et slående eksempel.

– Det er en grunn til at den langrennstreninga de fleste bygger sine opplegg rundt i Norge er relativt lik: Den fungerer veldig godt for å bli god i langrenn. Det er bra å hente inspirasjon fra andre miljøer, men man bør nok ikke gjøre for store eksperimenter, sier Rogn.  

Interessert i trening og treningstrender? Her har vi samlet stoff om trening, treningsmetoder, forskning og utvikling.  

Geir Endre Rogn var trener for kvinnenes elitelandslag to sesonger, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, og følger opp alt fra eliteutøvere innen langrenn, skiskyting og løping, til yngre utøvere og noen spreke amatører.