Til tross for skader og uflaks gjennom hele barmarksperioden og sjukdom i starten av rennsesongen, har Håvard Moseby levert en imponerende sesong på rekruttlandslaget i år. 

Under NM i år tok 22-åringen fra Kjelsås IL medalje på fire av seks øvelser. Han tok med seg gull og bronse fra U23-VM på Lygna i februar. Han tok sammenlagtseieren i rubbel og bit av Norgescuper: distansecupen og sprintcupen, samt totalseier i både senior og U23-klassen. Det er ikke vanlig at en og samme løper tar samtlige av cupene. 

Dessuten debuterte Moseby i verdenscupen til åttendeplass på 15-kilometeren på Lillehammer første helga i desember, og tok med seg en åttendeplass fra femmila i Holmenkollen under verdenscuprunden der i mars. 

Men målet om sammenlagtseier Skandinavisk Cup røk på grunn av en lei runde matforgiftning under første runde i cupen i desember. Det mener Moseby selv kan ha bidratt til noe av suksessen resten av vinteren. 

– Da jeg ble matforgiftet i desember, ble det litt vanskelig å vinne Skandinavisk Cup sammenlagt. Det gjorde at jeg penset litt mer inn på andre målsettinger lenger utover vinteren, slik som U23-VM, Norgescupen totalt, NM og femmila under verdenscuprunden i Holmenkollen i mars, sier Moseby til Langrenn.com.  

Les også: Håvard Moseby tok storeslem i Norgescupen 

Hva er nøkkelen til suksessen? 
– Jeg tror jeg har vært flink til å være tålmodig over flere år, og at jeg har en trygg tilnærming til utvikling. Det er viktig å ikke risikere for mye med for store endringer og økninger, men samtidig nok til at du får progresjon. 

Saken fortsetter under

Måtte legge om oppkjøringen totalt
Det var imidlertid ikke gitt at Moseby skulle ha noen kanonsesong i år. Sommersesongen og oppkjøringen var preget av en alvorlig skade som gjorde at han måtte legge om planen for barmarksesongen 2021 fullstendig. 

Moseby fikk konstatert brudd i bekkenet i juli 2021. De første ukene etterpå fikk han ikke trent i det hele tatt. De neste tre månedene måtte han trene mye alternativt. Likevel klarte Moseby å legge et solid grunnlag for sesongen, og altså en imponerende storeslem i Norgescupen totalt. 

Selv tror han endringene er en vesentlig årsak til at han har hevet seg denne sesongen, spesielt i klassisk.  

– Jeg fikk sjansen til å prioritere litt andre egenskaper og ta tak i noen områder som jeg ikke har jobbet så mye med tidligere. Før var jeg bedre i skøyting. Men i høst trente jeg blant annet veldig mye overkropp og staking, og jeg er ganske sikker på at det har løftet meg i klassisk i år, sier Moseby. 

Men Moseby ser også at skaden og all den alternative treningen har gått på bekostning av enkelte områder. 

– Jeg håper jeg slipper en liknende skade i år, slik at jeg kan fokusere på det ikke fikk trent på i oppkjøringen i fjor og rette opp i ting jeg har vært litt rufsete på denne vinteren. Jeg merker jo at det er noe som mangler teknisk på skøyting, sier han. 

Saken fortsetter under

Hvor mye trener du per år? 
– Mengde og antall treningstimer varierer veldig, men jeg har økt den totale treningsbelastningen litt hvert år. Med unntak av skadesesongen, har økningen vært på mellom fem og ti prosent fra året før, i alle bevegelsesformer og alle typer økter. Altså hardøkter, langturer, styrke og teknikk. 

Hvor mange timer trener du da per uke, og varierer det mellom barmark og rennsesongen? 
– Det varierer som sagt veldig. Noen uker kan jeg være nede på ti timer, andre uker over 25. Det er egentlig likt både i og utenfor rennsesongen. 

Samtidig poengterer Moseby at antall treningstimer ikke nødvendigvis er så relevant. 

– Jeg er ikke veldig opptatt av å telle timer, og det er ingen vits i å drive og sammenlikne hvor mange timer man trener med hvor mye andre trener. Det er for min egen del at jeg holder oversikt. jeg prøver som sagt å øke litt fra år til år. Da er det greit å vite hva jeg har trent før, slik at jeg har en ide om hvor mye jeg kan øke med. 

Hvordan fordeler du treningen mellom de ulike øktene, altså hardøkter, rolige økter og langturer, styrke, og hurtighet? 
– Utenfor konkurransesesongen ligger jeg på to til tre hardøkter i uka. Så legger jeg de rolige øktene rundt det. I rennsesongen blir det ofte to og tre renn hver helg, så da er det ikke så mye hardøkter utover det. Men hvis jeg har en periode der jeg ikke går mye renn, så går jeg tilbake til det opplegget jeg kjører utenfor sesongen. 

Når det gjelder styrke og hurtighet, er det stor forskjell på rennsesong og barmark/oppkjøring. 

– I år fikk jeg kjørt veldig lite hurtighet i oppkjøringen på grunn av skaden. Men jeg var veldig nøye med styrketreningen, og legger ned mye på det før konkurransesesongen. Underveis i rennsesongen blir det mest at jeg trener styrke som skadeforebygging og for å vedlikeholde det jeg bygget inn mot sesongen. 

Gjorde du noen endringer i treningen i år som du anser som spesielt utslagsgivende? 
– Nei, jeg la ikke opp til det, men mye ble jo annerledes på grunn av skadeperioden. Men jeg er generelt nysgjerrig på hva andre gjør og hvordan de trener, hva som er deres treningsfilosofier og hvorfor, så vi diskuterer mye trening. Så ser jeg om jeg kan implementere noe av det andre gjør, og om det fungerer for meg. 

Liker du barmarksesongen eller er den bare en lang nedtelling mot neste rennsesong? 
– Jeg liker generelt å trene. Men langrenn er det jeg liker best, og jeg synes det er bedre å gå på ski enn å løpe på beina i skogen. 

Hvilke ambisjoner har du nå for sesongen som kommer og videre framover? 
– Konkrete mål for den neste sesongen har jeg ikke satt ennå. Men på sikt har jeg lyst til å delta i OL og VM. Medaljer i store mesterskap er stas. Men det var stas å vinne Norgescupen sammenlagt så jeg tipper det er stas å vinne verdenscupen sammenlagt, sier Håvard Moseby, og legger til: 

– Og så hadde det vært veldig gøy å gå femmila i Kollen og bli sju plasser bedre der enn i år. Det henger veldig høyt å få det til på femmila i Kollen. 

Hvor langt er det dit? 
– Det er nok et par år til. Man må være tålmodig, og ikke alle er som Johannes (Høsflot Klæbo) og (Petter) Northug, som kan gå rett fra junior og inn på pallen i verdenscupen. De fleste trenger noen sesonger før man stabiliserer seg på seniornivå. Det tar tid å bli god.