Helseattesten ble formelt innført i langrenn sesongen 2015/16 og i kombinert sesongen 2020/21. I tillegg brukes helseattesten i skiskyting, friidrett og orientering. I langrenn gjelder kravet om godkjent helseattest for OL, VM, Junior-VM, U23-VM og Nordisk juniorlandskamp, samt Skandinavisk cup. 

Se fakta om helseattesten, «gule og røde lys» og Skiforbundets helseteam nederst i saken

Men hva er prosessen og hvilke kriterier avgjør om en utøver får godkjent sin helseattest? 

Formålet med helseattesten er å avdekke og fange opp utøvere som har utfordringer rundt ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for å vurdere om utøveren er helsemessig skikket til å representere sitt særforbund. 

Se også: 
Johaug skremt: – Plutselig har de gått ned i vekt
Tre uker før fristen vet ingen hvor Ingvild Flugstad Østberg står: – Jeg tror hun er nervøs

Helseattesten skal gi grunnlag for å vurdere både fysisk og psykisk helse. Prinsippet er at helse bestandig skal komme foran prestasjon. 
Helseattesten er også et tiltak for å kunne hjelpe de som sliter med slike utfordringer, slik at de unngår å komme i en situasjon som kan være skadelig for helsa på lang sikt. 

Helseattesten består av to deler: En egenerklæring som fylles ut av utøveren og et skjema som fylles ut av legen som gjennomfører helsekontrollen.

Opplysningene som etterspørres i skjemaet er basert på kriterier som særforbundets helseteam, Olympiatoppens spiseforstyrrelsesteam og Sunn Idrett anser som relevante for å vurdere om en utøver er skikket til å representere særforbundet.

Se også: Derfor er kravene for å få godkjent helseattesten strengere for Ingvild Flugstad Østberg

DETTE ER STEGENE LØPERNE MÅ IGJENNOM FOR Å FÅ GODKJENT HELSEATTESTEN
1. September: Informasjon om og distribusjon av helseattesten
Prosessen med helseattesten starter i september, altså lenge før konkurransesesongen. Da oppdateres informasjonen om helseattesten og skjemaet for helseattesten på Skiforbundets hjemmesider. Forbundet sender også ut eposter direkte til omlag 2000 utøvere. 
2. Oktober: Helsekontroller
Neste steg er at utøverne må til sin fastlege for å få gjennomført helsekontrollen. Det er utøvernes ansvar å bestille time til denne konsultasjonen. Utøverne tar med seg sin ferdig utfylte egenerklæring, samt skjemaet for helsekontrollen til konsultasjonen. Legen fører da inn opplysningene fra konsultasjonen i skjemaet. 
3. Innsending av skjemaer: Seneste fire uker før uttak
Senest fire uker før uttak må utøveren sende inn helseattestskjemaene. Hos Skiforbundet blir helseattesten registrert og arkivert i opp til ti år. Grunnen til at helseattestene lagres så lenger, er for å kunne følge utøvernes utvikling over tid, slik at helseattesten ikke bare blir et øyeblikksbilde. 
Fristen for å sende inn skjema for skisesongen er mellom 1. oktober og 1. november for utøvere som har ambisjoner om å representere i november og desember. For rulleskisesongen er fristen for innlevering mellom 1. april og 1. mai for de som har ambisjoner om å representere i mai og juni. 
4. Vurdering av helseattesten
Etter at Skiforbundet har mottatt, registrert og lagret helseattesten, blir den vurdert av Skiforbundets ernæringsfysiolog og Skiforbundets lege. For tida er det ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg og lege Ellen Moe som har denne oppgaven. Deretter vil de aller fleste utøvere få helseattesten godkjent, altså grønt lys, og er klarert for uttak. 
5. Tilbakemelding om merknader og videre oppfølging
Løpere som får merknader på sine helseattester etter at Skiforbundets ernæringsfysiolog og lege har vurdert attesten, blir kontaktet og henvist videre. 
Avhengig av hvilke merknader og forhold som foreligger, kan det dreie seg om konsultasjon med ernæringsfysiolog, eller henvisning til videre undersøkelser slik som blodprøver og/eller beintetthetsmåling (DEXA-scan). Løperne blir da henvist til spesifikk behandler og får rekvisisjon til DEXA-scan og blodprøver.
Når svar på prøver og tilbakemeldinger fra aktuelle konsultasjoner foreligger, vil Skiforbundets ernæringsfysiolog og lege vurdere utøveren på nytt. Løperne får da enten godkjent eller ikke godkjent sin helseattest. 
6. Ikke godkjent attest «startnekt»
Ikke godkjent attest, såkalt «startnekt», betyr at utøveren ikke vurderes som skikket til å representere særforbundet. Helseproblemer som avdekkes skal følges opp av fastlege, eventuelt forbundslege, og utøveren henvises til hjelpeapparat. Avhengig av hva som avdekkes, kan det dreie seg om ernæringsfysiolog, lege eller psykolog. Utøveren vil så bli vurdert på nytt, og det avgjøres om løperen da får klarsignal eller om startnekten opprettholdes.
7. Anke på avgjørelse
Dersom en utøver får startnekt, kan avgjørelsen ankes. Slike anker behandles av Ola Rønsen, som er medisinsk ansvarlig i Skiforbundet.  

Se også Skiforbundets temaside om helseattensten

DETTE ER DE KONKRETE KRITERIENE SOM AVGJØR OM EN UTØVER FÅR GODKJENT HELSEATTESTEN
Rødt lys
– Personer som tilfredsstiller de medisinske kriteriene for den psykiatriske lidelsen anorexia nervosa. 
– Personer som har alvorlige somatiske (kroppslige) komplikasjoner av undervekt og/eller manglende energitilgjengelighet, eksempelvis i form av hjerterytmeforstyrrelser, alvorlige elektrolyttforstyrrelser, betydelige vanndannelser (ødemer) i kroppen eller besvimelser.
– Andre alvorlige spiseforstyrrelser. Restriksjoner kan også være aktuelle ved bulimia nervosa med et alvorlig symptombilde i form av hyppig oppkast og elektrolyttforstyrrelser.
– Kroppsmasseindeks <17.5
Gult lys
– Hos kvinner over 18 år: kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent målt med DXA under 12 %.
– Hos menn over 18 år: kroppsmasseindeks under 18,5 og/eller fettprosent målt med DXA under 5 %.
– Hos ungdom: det finnes egen tabell for å vurdere kroppsmasseindeks hos barn og ungdom, se denne kalkulatoren for beregning av kroppsmasseindeks. Fettprosent målt med DXA skal ikke være under 14 % for jenter under 18 år og ikke under 7 % for gutter under 18 år.
– Et betydelig vekttap tilsvarende 5–10% av kroppsvekt i løpet av en måned.
– Forstyrret spiseatferd. Det kan eksempelvis bety å ekskludere mange matvarer med påfølgende økende risiko for utilstrekkelig energi og/eller mangelsykdommer
– Primæramenoré. Utøveren har aldri hatt menstruasjon og ikke kommet inn i pubertet. Ved fylte 16 år skal dette utløse oppfølging, som inkluderer en grundig gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
– Sekundær amenoré. Bortfall av menstruasjon >6måneder (>3 måneder for utøvere under 18 år).
– Endret hormonprofil både hos kvinner og menn. Hos menn lave testosteronverdier, eller betydelig reduksjon av testosteronkonsentrasjon innenfor normalområdet med påfølgende tretthet og redusert sexlyst.
– Redusert benmineraltetthet (enten fra forrige måling, eller Z-score ≤-1).
– Tretthetsbrudd
– Somatiske komplikasjoner basert på en medisinsk vurdering. Eksempler er elektrolyttforstyrrelser og anemi.
– Sykelige vektreguleringsteknikker, herunder oppkast, faste, avføringstabletter m.m.
– Utøveren samarbeider ikke om behandling, eller har ikke reell progresjon i behandlingen.
– Utøvers atferd har en klar negativ effekt på andre utøvere, spesielt i laget. Det kan blant annet dreie seg om synlig restriktivt inntak av mat og lav vekt. Et særlig dilemma er når utøvere over kortere eller lengre perioder faktisk presterer på et høyt nivå.
– Utøveren klarer ikke å komme i en situasjon med en positiv energibalanse over tid og responderer dårligere på trening.
– Idrettsaktivitetene fungerer som opprettholdende for spiseforstyrrelsen og/eller dårlig ernæringsstatus

FAKTA: HELSEATTEST/STARTNEKT
– Helseattesten er et skjema som fylles ut av utøverne og utøvernes lege, og må godkjennes av helseteamet i utøvernes nasjonale forbund før utøverne får starte i konkurranser. I tillegg til måling og veiing og vanlige helseverdier inneholder skjemaet også spørsmål om kosthold og tanker rundt vekt og slanking. 
– Utøvere som ikke oppfyller kravene til godkjent helseattest kan ikke konkurrere internasjonalt for sitt forbund. 
– En ikke-godkjent helseattest er ikke et totalforbud mot å konkurrere, men en sterk fraråding mot det av hensyn til utøvernes egen helse. Utøverne kan selv bestemme om de vil konkurrere regionalt og nasjonalt.
– Helseattesten ble innført for langrenn og skiskyting fra og med sesongen 2015/2016.
– Når profilerte utøver får startnekt, blir det ny oppmerksomhet rundt temaet: Det skjedde blant annet da Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt i forkant av sesongåpningen på Beitostølen i november 2019, da svenske Frida Karlsson fikk startnekt like etter verdenscupåpningen bare et par uker senere, og igjen på slutten av sesongen 2019/20, da Jessie Diggins fra USA gikk åpent ut om sine problemer rundt vekt og næringsinntak. Diggins har for øvrig også skrevet en bok om sine problemer og utfordringer rundt temaet.