Før helga åpnet tidligsnøløypene i Trysil og på Sjusjøen. Kommende helg åpner Beitostølen sine tidligsnøløyper, og i Sverige har flere av de kjente destinasjonene åpnet sine anlegg. Men trenerne advarer mot tidligsnøen: 

– Nesten ingen i Norge er godt nok trent i langrenn til å gå i tøffe konkurranseløyper på relativt dårlige forhold. 

Det er heller ingen grunn til å stresse med å komme seg på ski i november for enhver pris. 

– Pust med magen og fokuser på å trene godt. Det er mange fordeler med å trene systematisk og målrettet på barmark framfor å gå i kø i en kort og bratt løype med dårlige snøforhold. 

Det sier elitetrener Erik Bråten Guidon. Hver høst ser den erfarne langrennstreneren hundrevis av ambisiøse løpere som står i kø for å gjøre de samme tabbene så snart tidligsnødestinasjonene fyrer opp løypemaskinene og åpner portene til tidligsnøløypene. 

Bråten Guidon, som har jobbet med en rekke norske eliteløpere inkludert Ragnhild Gløersen Haga og nå er landslagstrener for det sveitsiske landslaget, er en av mange langrennstrenere som advarer mot å la seg blende av snøen som falt i fjor. 

Se også: Her er det snøgaranti

Les også: Norsk trenerduo i spissen for VM-satsingen til Sveits

Dette er tre av de mest typiske tabbene på tidligsnøen, i vilkårlig rekkefølge: 

• Gå og «dasse» på ski i timevis med så lav intensitet at teknikken svikter
• Gå på ski i timevis med litt eller vesentlig for høy intensitet for å opprettholde et minimum av teknisk flyt 
• Gå fra å trene 100 prosent barmark til 100 prosent på ski så snart tidligsnøløypene åpner 

– Punkt en og to kan kanskje oppfattes som motstridende, men det er mer slik at de representerer to motpoler. Det er sjelden å se noen som gjør alle disse tre tabbene samtidig, sier Bråten Guidon. 

Han forklarer at begge de to første punktene som regel har samme hovedårsak. 

– Problemet med nesten alt av tidligsnøtilbud, er at de nesten alltid legges til knalltøffe konkurranseløyper. Dessuten får man heller ikke de mest strålende snøforholdene. Det er jo som oftest en såle av lagret snø, og gjerne med en del kunstsnø oppå. Da blir det fort sånn slush-aktig og sukkersnø som det er vanskelig å få feste på. Og nå veldig mange går i den korte sløyfa som tilbys, blir det enda mer krevende forhold, sier Bråten Guidon. 

Den kombinasjonen er for tøff for de aller fleste, nesten uansett nivå og treningsbakgrunn. 

– Nesten ingen i Norge er godt nok trent i langrenn til å gå i tøffe konkurranseløyper på relativt dårlige forhold med en teknisk minimumsflyt og samtidig holde pulsen nede på i1-nivå. Det er det vel nesten bare landslagsløperne og noen av løperne på de private satsingslagene som er gode nok til. I hvert fall nå i overgangen mellom barmark og snø, sier Bråten Guidon. 

Det som skjer da, er mange da faller for enten den første eller den andre av de tre typiske tabbene på tidligsnø. 

– Med så tøffe forutsetninger, er det da mange som blir gående og «dasse» med dårlig teknikk, fordi de ikke greier å opprettholde et minimum av teknisk flyt og samtidig holde intensiteten nede i sone 1. Da får de verken det tekniske eller fysiske utbyttet de ønsker av tida de legger ned på tidligsnøen, sier Bråten Guidon. 

Se også:
Trening i overgang fra barmark til snø: – Planen kommer til å ryke

Saken fortsetter under

De som går på tabbe nummer to, er derimot i utgangspunktet inne på løsningen, men felles av sin egen treningsiver. 

– Mange har en tendens til å gå litt for fort når de kommer på tidligsnø, nettopp for å gå greit teknisk. Men faren er at alt da blir litt for hardt, altså halvhardt. Og hvis man da i tillegg trener litt for lange slike økter litt over litt for lang tid, risikerer man å komme til rennsesongen og være mer sliten enn trent, forklarer han. 

Bråten Guidons råd til de som faller for en av disse to typiske tabbene, er de samme: Når du først går på ski, så sørg for å gå ordentlig på ski. Da må du gå fort nok til å opprettholde et minimum av teknisk flyt. Om det betyr at du går i sone to eller til og med inn i sone tre, så gjør du det. Men da må du kutte ned tida tilsvarende.

– Legg vekk klokka og gå den farten du må for å gå teknisk godt. Men gå da for eksempel en time i stedet for halvannen. Husk også at rolig trening fortsatt er viktig. Så når du kjører litt hardere økter på snø enn du hadde lagt opp til, er det lurt å legge inn noen rolige turer med rulleski eller løping utenfor tidligsnøløypene. 

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Unngå for brå overgang
Den siste av de tre typiske tabbene på tidligsnø er å plutselig gå fra å trene 100 prosent barmark til 100 prosent på ski så snart de første tidligsnøløypene åpner. Det er sjelden noen god ide. 

– At man går veldig mange økter på ski over natta dersom man reiser til en tidligsnødestinasjon for å kjøre en firedagers samling, er en ting. Men sett at det plutselig snødde en halvmeter og man fikk løyper i nabolaget, og man plutselig vraket alt av barmarkstrening for snø, så er ikke det heldig heller. Litt tilvenning og overgang er viktig, sier Bråten Guidon, og legger til: 

– Det er mye bedre å trene godt på barmark enn dårlig på snø. Derfor er det lurt å kjøre en del hardøkter på barmark selv om man har tilgang til snø. Generelt kan man bruke både rulleski og ski fram til jul. Dessuten bør opprettholde en til to korte løpeturer gjennom hele vinteren. Det har du glede av ikke minst når overgangen til barmarksesongen kommer. 

Se også: Hvordan ble Marit Bjørgen verdens beste vintersportutøver?

Ikke liv og død å komme på snø i november
Bråten Guidon minner også om at det ikke er noen grunn til å stresse med å komme seg på snø så snart de første tidligsnøløypene åpner. 

– For de fleste, med unntak av eliteløpere og juniorer som går for spesifikke uttak, er det få viktige renn før jul. Norgescupen for junior starter først etter nyttår, og det gjelder også de fleste langløpene, sier Bråten Guidon til Langrenn.com.

– Pust med magen og fokuser på å trene godt. Det er mange fordeler med å trene systematisk og målrettet på barmark framfor å gå i kø i en kort og bratt løype med dårlige snøforhold. 

Oppdatert 5. november 2024: En versjon av denne artikkelen ble publisert på Langrenn.com høsten 2023.