Tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn ser at stadig flere langrennsløpere nå kaster seg på trenden med intensitetsbolker og doble hardøkter. Treningstrender og treningsopplegg basert på intensitetsbolker, doble eller hyppige hardøkter er blant av de som dukker opp med jevne mellomrom. 

– Det har vært flere slike intensitetsbolkbølger før, og vi er inne i en slik periode nå. Denne siste har bygget seg opp gjennom de siste åra, spesielt i miljøet rundt Lillehammer, men også inspirert av friidrett og triatlon, sier Rogn, som var trener for kvinnenes elitelandslag i langrenn til og med 2020. 

Rogn driver nå treningsveiledning og oppfølging for utøvere gjennom sitt foretak topptrent.com, og merker at mange eliteutøvere er nysgjerrige på trenden med intensitetsbolker – også denne gangen. 

Han frykter at det vil gå hardt utover mange, og advarer mot å kaste seg hodestups og ukritisk på bølgen. 

Derfor sluttet man med intensitetsbolker 
– Grunnen til at man gikk bort fra slike intensitetsbolker, er at risikoen er for stor. Det kommer til å ligge igjen mange i grøfta etter denne bølgen også, sier Rogn, og fortsetter: 

– Det er vel lenge nok siden sist gang vi hadde en slik intensitetsbolk-bølge, og man har glemt hvor mange som brente seg på denne typen opplegg. Bjørgen er kanskje det mest slående eksempelet fra den siste bølgen, som herjet i årene rundt 2005. 

Les også: 
Bjørn Dæhlie elleville O2-opptak: Slik trente langrennslegenden

Saken fortsetter under

Går bra en stund
Rogn forklarer totalbelastningen over tid gjør det krevende å få slike opplegg til å lykkes i lengden. 

– Det krever utrolig stor presisjon og disiplin fra utøveren, og det er mye som må legges til rette rundt utøveren for å lykkes med dette. Det handler om helheten, og at man må være så nøye med hele pakka rundt opplegget for at ikke totalbelastningen skal bli for stor, sier han. 

– Det vi ser, er at utøveren kan få bra utvikling en stund, men at det er vanskelig å holde på med denne typen opplegg over lang tid og gjennom flere sesonger. Da går det utover kvaliteten på hver hardøkt og på resten av treningen, sier Rogn.

Les også:
Petter Northug la om treningen: – Jeg går jo bare fortere og fortere
Her la Therese Johaug grunnlaget for OL-gullene

Inspireres av forskning, friidrett – og Ingebrigtsen
Rogn tror forskningsmiljøet på Lillehammer med Høgskolen i Innlandet i spissen er en del av grunnen til at det nå bygger seg opp en ny intensitetsbolktrend blant utøvere i den regionen. 

Der trenes det gjerne mange og harde hardøkter i bolker, for eksempel sju hardøkter på fem dager, etterfulgt av en periode tradisjonell trening med en kombinasjon av hardøkter og rolig langkjøring. 

– Det er lettere i et forsøksprosjekt, eller for utøvere som er en del av lag der treningen er veldig styrt. Det slår ofte godt ut den første sesongen, og det kan derfor fungere en stund, men det er utfordrende å opprettholde dette over tid, sier Rogn. 

Han ser at rapportene om resultatene til forskerne kombinert med suksessen til norske friidrettsutøvere og spesielt brødrene Ingebrigtsen i løping og deres opplegg med doble hardøkter som basis for sitt treningsopplegg, gjør at stadig flere langrennsløpere er nysgjerrige på denne typen trening. 

– Det er lett å se til brødrene Ingebrigtsen, og få lyst til å prøve det. Det de kjører er ikke kortere, tidsbegrensede perioder med økt fokus på hardøkter. De kjører et mer kontinuerlig opplegg med mye hardøkter hele tida, men ikke så store eller belastende intervaller, sier Rogn, og poengterer at løp og langrenn er to forskjellige idretter. 

Saken fortsetter under

– Jeg tror det opplegget de (brødrene Ingebrigtsen) bruker fungerer bedre i løping enn i langrenn. I løp er terskelfart veldig avgjørende, og man har mer igjen for å vektlegge treningstid på konkurransefart. Men jeg er tvilende til at et slikt opplegg vil slå godt ut som et vedvarende regime gjennom en hel karriere for langrennsløpere, sier Rogn, og forklarer: 

– Langrenn er en langt mer sammensatt idrett, både i forhold til variasjon i intensitet, terreng og teknikker. Derfor har historien vist at høyere treningsmengde og mer variasjon, er det som over tid fungerer best for en langrennsløper. 

Les også: 
Treningstrender: Det beste fra Ingebrigtsen, van der Poel og triatlon
Treningstrender: Det beste langrennsøktene

Saken fortsetter under

Lett å bikke over
Rogn er imidlertid ikke fremmed for å legge inn perioder med større fokus på hardøkter, eller å prøve nye treningsmodeller. 

– Jeg er ikke negativ til perioder med mer hardøkter, men historien viser at mange brenner seg på slike intensitetsbolker om det blir for ekstremt og om det blir for tett mellom bolkene. Det er bra å eksperimentere og søke nye impulser, men jeg er redd det er lett å dra dette litt for langt, sier Rogn. 

– For de fleste vil det være viktigere å sikre at man får stort utbytte av hver hardøkt, enn å ha flest mulig av dem, poengterer den erfarne treneren. 

Må brukes målrettet 
Rogn understreker samtidig at det også i tradisjonelle treningsopplegg for langrennsløpere er vanlig å legge inn perioder der hardøkter prioriteres. En vesentlig forskjell fra trenden med intensitetsbolker er at i tradisjonelle opplegg er ikke intensitetsperiodene en del av normalen, men brukes spesifikt og målrettet.  

– Det er for eksempel naturlig å legge inn perioder med mer intervaller før og etter høydesamlinger fordi det er vanskeligere å få trent intensitet i høyden. For de som ikke bruker høydetrening systematisk, kan man likevel bruke bolker med mer hardøkter som en naturlig del av periodiseringen i treninga, sier han. 

Geir Endre Rogn minner avslutningsvis om at hardøkter selvsagt er viktige, men at de bare er en del av et helhetlig treningsopplegg. 

– Kjør gjerne perioder med mer hardøkter, men sørg for at periodene bygges godt inn i treningsplanen og ikke blir for ekstreme, slik at du også får trent nok på alt det andre som over tid gjør deg til en best mulig langrennsløper.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning