– Å innføre helseattesten lenger ned i aldersklassene kan virke mot sin hensikt

av Ingeborg Scheve • 08.12.2021
Suksesstrener advarer: Kan bidra til å øke fokus på kropp og vekt ytterligere

Det mener Lage Sofienlund. Han er en av suksesstrenerne bak flere av Norges mest lovende unge løpere, inkludert Kristine Stavås Skistad

Sofienlund er også en av hovedtrenerne i Team Konnerud, et satsingsprosjekt for løpere fra Hovedlandsrennalder og opp til yngre seniornivå. Han mener ressursene bør settes inn andre steder. 

Les kommentar i debatten om spiseforstyrrelser: Hva kreves for å bli en god langrennsløper?

Bør helseattesten innføres for alle/på lavere nivå?
Under høstmøtet til Skiforbundets langrennskomité i oktober tok en del kretsledere til orde for å utvide kravet om helseattest til å omfatte løpere lengre ned i aldersklassene og på lavere nivå. Men Sofienlund tror ikke det er veien å gå for å få bukt med problemene rundt spiseforstyrrelser i langrenn. 

– Jeg er redd at denne debatten da ender opp med et ensidig fokus på hva vi kan gjøre for å komme spiseforstyrrelser til livs, sier han, og fortsetter: 

– Debatten er absolutt er viktig, for det er ingen tvil om at spiseforstyrrelser er en utfordring også i langrenn. Men jeg frykter at et ensidig fokus på spiseforstyrrelser, helseattest og kravene i den faktisk kan ha en selvforsterkende effekt på akkurat den ene utfordringen.  

Les også: 
Tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn om spiseforstyrrelser i langrenn: – Det jobbes hardt i forbundet, men det er ikke nok at bare de beste får hjelp

Se fakta om helseattesten og Skiforbundets helseteam for langrenn og kombinert nederst i saken

Sofienlunds oppfatning etter å ha jobbet med ungdom og unge voksne både i langrenn og andre idretter i over ti år, er at spiseforstyrrelser bare er en av flere typer utfordringer unge i dag. 

Han mener derfor at å gå så målrettet inn for bare en av disse problemstillingene kan undergrave og skjule andre og like store utfordringer, slik som angst, depresjon, utenforskap, følelser av å ikke strekke til, perfeksjonisme, identitetsutfordringer, åpenhet om egen legning, og ikke minst opplevelser av storts prestasjonspress.

– Egentlig er ikke spiseforstyrrelser den største utfordringen idretten og vi trenere står overfor. Den største utfordringen er å gjøre de som vokser opp robuste, og utstyre dem med verktøy som gjør dem i stand til å mestre de utfordringene de møter i livet, sier Sofienlund. 

Sofienlund opplever at de aller fleste langrennsløpere er sunne og friske utøvere, og at å innføre en obligatorisk screening av alle derfor både vil være en praktisk utfordring administrativt og en ekstra belastning for helsevesenet. 

– Jeg har møtt utøvere og hatt utøvere med utfordringer rundt kropp og vekt, men veldig, veldig mange flere som ikke har det, sier Sofienlund. 

I tillegg vil det å innføre helseattesten for så mange flere og også yngre løpere medføre utfordringer juridisk og rundt lagring av sensitiv helseinformasjon om et stort antall løpere. 

Les også:
Skiforbundet vil sette større fokus på helse og ernæring på alle nivåer

Saken fortsetter under

Lage Sofienlund, Team Konnerud

Kan øke fokus på kropp og vekt
Sofienlund mener videre at det å innføre helseattesten så bredt bidrar til å øke fokus på kropp og vekt i aldersklasser og på nivåer der utøverne og trenerne heller bør konsentrere seg som andre faktorer som bygger opp under inkluderende, utviklende klubbmiljøer der utøverne føler tilhørighet og trygghet på at de kan være seg selv og er gode nok slik de er. 

Slike gode klubbmiljøer vil i Sofienlunds erfaring gjøre mer for å unngå at utøverne ender i situasjoner som helseattesten er utviklet for å avsløre enn det å innføre helseattesten som kontroll for et enormt antall løpere. 

– Jeg mener det er lurere å fokusere på å skape de trygge, våkne klubbmiljøene som tar vare på ungdom, bryr seg om ungdom og aktivt jobber med å skape trygg og robust ungdom. Jeg ønsker mer fokus på det vi kan gjøre for at unge utøvere i utgangspunktet unngår mentale helseutfordringer enn på hvordan vi skal avdekke utfordringene gjennom kontroll når de eventuelt kommer, sier han.

Sofienlund understreker samtidig at han opplever helseattesten som et viktig og nyttig verktøy slik den brukes i dag: som et krav til utøvere som skal representere Norge internasjonalt på junior- og seniornivå. 

Debatten rundt helseattesten og tiltak i langrenn
På bakgrunn av høstens debatt rundt spiseforstyrrelser og fokus på vekt og kropp både i langrenn, hopp og skiskyting, er det flere av kretslederne som etterspør ytterligere tiltak fra Skiforbundet for å unngå og forebygge at utøvere utvikler spiseproblemer og som går utover helsa på sikt. 

Formålet med helseattesten er å avdekke og fange opp utøvere som har utfordringer rundt ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for å vurdere om utøveren er helsemessig skikket til å representere sitt særforbund. 

Helseattesten ble innført for langrenn fra sesongen 2015/16, og for kombinert fra og med fjorårssesongen. I tillegg brukes den også av skiskyting, orientering og friidrett. 

FAKTA: HELSEATTEST/STARTNEKT

  • Helseattesten er et skjema som fylles ut av utøverne og utøvernes lege, og må godkjennes av helseteamet i utøvernes nasjonale forbund før utøverne får starte i konkurranser. I tillegg til måling og veiing og vanlige helseverdier inneholder skjemaet også spørsmål om kosthold og tanker rundt vekt og slanking. 
  • Formålet med helseattesten er å avdekke og fange opp utøvere som har utfordringer rundt ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for å vurdere om utøveren er helsemessig skikket til å representere sitt særforbund. Helseattesten er også et tiltak for å kunne hjelpe de som sliter med slike utfordringer, slik at de unngår å komme i en situasjon som kan være skadelig for helsa på lang sikt.
  • Utøvere som ikke oppfyller kravene til godkjent helseattest kan ikke konkurrere internasjonalt for sitt forbund. 
  • En ikke-godkjent helseattest er ikke et totalforbud mot å konkurrere, men en sterk fraråding mot det av hensyn til utøvernes egen helse. Utøverne kan selv bestemme om de vil konkurrere regionalt og nasjonalt.
  • Helseattesten ble innført for langrenn og skiskyting fra og med sesongen 2015/2016.
  • Når profilerte utøver får startnekt, blir det ny oppmerksomhet rundt temaet: Det skjedde blant annet da Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt i forkant av sesongåpningen på Beitostølen i november 2019, da svenske Frida Karlsson fikk startnekt like etter verdenscupåpningen bare et par uker senere, og igjen på slutten av sesongen 2019/20, da Jessie Diggins fra USA gikk åpent ut om sine problemer rundt vekt og næringsinntak. Diggins har for øvrig også skrevet en bok om sine problemer og utfordringer rundt temaet. 

FAKTA: Dette er helseteamet i Skiforbundet

  • Torger Hansen, rådgiver 
  • Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog
  • Ellen Moe, lege
  • Brit Baldishol, administrative rutiner 
  • Øyvind Andersen, landslagslege langrenn
  • Anders Heen, landslagslege kombinert
  • Remi Andersen, landslagslege Junior og rekrutt 
  • Anke på avgjørelser rettes til Ola Rønsen, medisinsk ansvarlig i Skiforbundet 
Show sharing buttons

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Mest lest

FlerE artikler

  • Skuffet Ingvild Flugstad Østberg: – Nå er ikke VM realistisk

    Innser at VM på hjemmebane henger i en veldig tynn tråd. Men Gjøvik-jenta klamrer seg til håpet.
    av Ingeborg Scheve
    06.11.2024
  • Ble «Årets gjennombrudd» – 7 år etter debuten 

    av Ingeborg Scheve
    06.11.2024
  • Tvinges til å avslutte snøsamling

    av Ingeborg Scheve
    06.11.2024
  • Skiforbundet lander millionavtale

    av Ingeborg Scheve
    06.11.2024
  • Team Ragde Charge – Pro Team presentasjon Season XVI 

    av Langrenn.com i samarbeid med Ski Classics
    06.11.2024