På fredag utklasset hun OL- og verdensmestere i skyteduellen under Blinkfestivalen i Sandnes. En etter en måtte verdens beste se seg slått av 24-åringen fra Hadeland: Julia Simon, Justine Braisaz-Bouchet og ytterligere tre franske stjerner, tyske verdenscuputøvere, de svenske søstrene Hanna og Elvira Öberg, hele det norske landslaget. 

Se også: Norsk supertalent knuste verdenseliten

Men at Oda Støen Kolkinn i det hele tatt stilte til start var helt tilfeldig. Hun trodde nemlig ikke at den prestisjetunge skyteduellen var åpen for alle. 

– Det var venninna mi, Ingrid, som hadde fått med seg det, og sa til meg at vi kunne delta der. Og jeg måtte låne skoene hennes også under konkurransen. Så dagen før meldte jeg meg på, sier hun til Langrenn.com. 

At hun skulle vinne, hadde hun ikke drømt om. 

– Jeg hadde egentlig bare som mål å ikke bli den første som røk ut. Det var så fryktelig mye folk som så på, så det ble veldig mye nerver, for jeg er egentlig ikke noe glad i oppmerksomhet, sier Kolkinn. 

I det første heatet ble hun nummer to, sju sekunder bak den franske superstjernen Julia Simon. Men utover i heatene gikk det bedre og bedre.

Plutselig sto hun der i superfinalen og duellerte mot den franske verdenscupstjernen Eric Perrot.

– På stående skyting er det ofte sånn at når man først kommer i en god rytme, så er det greit å treffe. I finalen tenkte jeg bare at det fikk briste eller bære, sier hun.  

I tillegg til oppturen, ære og berømmelse, tok Kolkinn med seg 7000 kroner i premiepenger fra skyteduellen i Sandnes. 

– De kommer godt med når jeg skal kjøpe utstyr. 

Saken fortsetter under

Finansierer alt selv
Kolkinn, som er en del det Lillehammer-baserte privatlaget Team Intersport, estimerer at hun lett bruker opp mot 200.000 kroner i året på satsingen, men at mange bruker mer enn henne. 

Egenandelen for å være med på laget er på 38.000 kroner. Det dekker fellestreninger, samlinger og oppfølging, samt en klespakke. Kolkinn må selv dekke reiser og opphold i forbindelse med konkurranser, ammunisjon, utstyr og smøring. 

– Det med smøring er blitt en mye større utgift etter at fluorforbudet kom. Nå er jeg avhengig av å betale for å få smurt skiene. Det koster normalt rundt 750 kroner per skipar, sier hun. 

Ski, bindinger, staver og skisko, smøring og spesial sliper kommer fort på like mye. Ammunisjon koster opp mot 30.000 kroner i året. Prislappen er nå allerede på over 100.000 kroner. Og det er før hun har gått et eneste skirenn. 

Kostnader til reise og opphold kommer gjerne på flere tusen kroner per konkurransehelg, selv om Kolkinn og teamkollegaene prøver å organisere seg med å bo privat så langt det lar seg gjøre. 

– Vi prøver å gjøre det så billig som mulig. Man kjenner jo gjerne noen som bor i nærheten. Men det blir fort dyrt likevel, spesielt hvis konkurransene går i Nord-Norge. Da må vi fly og betale for å sjekke inn bagasje, og man må leie bil for å komme seg rundt mens man er der, sier Kolkinn.

En ekstrajobb på Sport1 på Sjusjøen og støtte fra foreldre gjør at hun likevel får hverdagen til å gå opp. 

– Uten dem hadde det ikke gått. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye det koster. Jeg vurderer om jeg skal begynne å studere etter hvert, hvis jeg får til å kombinere det med å satse fullt. Skiskyting er første prioritet. Det må bli 100 prosent satsing, ellers er det ikke noe vits i å drive med det, sier Kolkinn.

Les også: Punger ut 200 000 av egen lomme for å satse på langrenn

Saken fortsetter under

Sikter høyt
Den store drømmen er å komme seg ut å konkurrere internasjonalt, men Kolkinn innrømmer at nåløyet for å komme med i uttaket der kjennes trangt. 

– I skiskyting er man ekstremt avhengig av å få det til i sesongåpningen. Der gjøres uttakene som legger grunnlaget for hele resten av sesongen. Og man må prestere bedre enn landslaget der for å komme med til IBU-Cupen, sier Kolkinn, og fortsetter: 

– Mange av de som kommer inn der er de samme hele sesongen. Man føler også litt at landslaget stiller først i køen, og at alle andre kommer i andre rekke.

Og til tross for et åletrangt nåløye for å komme på landslaget, en skyhøy prislapp for å satse, og flere sesonger med skader og motgang, har hun ikke vurdert å gi seg.

– Jeg var høyt oppe som junior, og jeg har alltid gått fort på ski. De siste sesongene har jeg slitt fysisk. Men mot slutten av vinteren kom det seg veldig, og denne sesongen har jeg kunnet trene normalt, sier Oda Støen Kolkinn, og legger til: 

– Det er vanskelig å gi seg når man vet man har vært god før. Og miljøet er så godt at man ikke har lyst til å gi seg. Jeg synes det er gøy å trene, og den gleden vil jeg ikke gi slipp på.

For kommende vinter er målet i første omgang NM og å komme inn blant de 10 beste i Norgescupen sammenlagt, og så se hvor langt hun kan komme. Skyteduellen på Blinkfestivalen i Sandnes har gitt en god boost til motivasjonen.

– Jeg har taklet mye de siste åra. Det var gøy med en opptur nå.

Se også: 
Elitetrener: – Nå må Skiskytterforbundet virkelig passe seg