Til tross for O2-opptak i verdensklasse og flere sterke plasseringer i verdenscupen, ble han vraket fra landslaget etter VM-sesongen 2023. I halvannet år har han derfor satset privat, organisert og finansiert langrennskarrieren på egenhånd. 

Og søndag 15. september ble Imanol Rojo tidenes første spanske rulleskiverdensmester, da han vant det 15 kilometer lange motbakkerennet opp den beryktede monsterbakken Alpe Cermis. Stayeren fra Toloso i Nord-Spania kom alene til målstreken nesten ti sekunder før den norske duoen som kjempet om resten av pallen. 

Les mer: Tre norske på pallen: – Dette var et godt VM for Norge

Saken fortsetter under

Hva skjedde her?
Da Rojo mistet plassen på det spanske landslaget for halvannet år siden, måtte han ta karrierens tøffeste valg: legge opp eller finne alternative måter å finansiere verdenscupsatsingen på egenhånd. 

– Det var som å få en knyttneve i fjeset, sier Rojo til Langrenn.com. 

Løsningen fant han i Norge. I fjor høst fikk spanjolen plass i det private satsingslaget Team Coop, sammen med blant annet brødrene Petter og Mårten Skinstad. Og siden mai har Rojo også hatt Trond Nystad som trener.

Se også:
Vraket fra landslaget: Drømmesituasjon mot VM 2025

I løpet av fire måneder har den norske trenerlegenden fått fart på spanjolen. Nystad er mannen som hjalp Didrik Tønseth tilbake på elitelandslaget etter vrakingen i 2021. Han er trener for Emil Iversen som ble vraket fra landslaget etter VM-sesongen 2023. Og han var hovedtrener for det norske herrelandslaget i langrenn fra 2008 til 2016, og for det amerikanske landslaget før det. 

Nå er Nystad bidragsyter på trenersida i den norske private storsatsingen Team Aker Dæhlie. Og siden mai i år har den norske suksesstreneren altså også hatt Rojo på sin utøverliste. 

Ha lagt om treninga radikalt
Nystad har gjort store endringer i spanjolens treningsopplegg. 

– Først og fremst har han sagt at jeg må sette fra meg sykkelen. Tidligere har sykling vært en veldig viktig del av sesongoppkjøringen min. Nå er det rulleski og løping som gjelder i treningsarbeidet, og det har jeg gjort mye mer av i år, sier Rojo, og fortsetter: 

– Han har også endret på typen intervaller. Nå kjører jeg mye mer på kontrollert intensitet, i dobbelt betydning. Både at jeg holder litt igjen på intensiteten, og at jeg er nøyere på å holde meg på rett intensitet. Så jeg har i det hele tatt trent smartere og blitt flinkere til å lytte til kroppen. 

Grepene har allerede gitt store resultater. VM-gullet er et bevis på det, og selvsagt en stor og viktig milepæl. 

– Det betyr at den jobben jeg har lagt ned i år sammen med Trond Nystad gir resultater, og det tegner godt for vinteren. Det kan også åpne dørene for å få flere sponsorer til verdenscupsatsingen min, sier Rojo til Langrenn.com. 

Men altså… Hvordan kjennes det å være verdensmester?
– Det er veldig kult, og jeg er utrolig stolt. Å være verdensmester er jo spesielt uansett hvilken idrett eller gren det er snakk om, sier Imanol Rojo, og legget til at det var både uventet og tilfeldig: 

– Det var egentlig helt tilfeldig at jeg slengte med på VM i det hele tatt. Laget mitt spurte om jeg ville være med til Val di Fiemme for å delta på Marcialonga Running-løpet som en del av stafettlaget vårt. Så siden jeg allerede var der, bestemte jeg med for å bli igjen og trene, og da kunne jeg jo gå rulleski-VM samtidig. 

Nå som du allerede har tatt ditt første VM-gull, hvilke ambisjoner har du nå for VM i Trondheim til vinteren?
– Målet er alltid å gå fortere og forbedre resultatene mine for hvert renn jeg går. I Oberstdorf (2021) ble jeg nummer 18 på femmila, så jeg håper å komme inn blant de topp 15 i Trondheim.