USAs landslagsveteran Rosie Brennan etterlyser mer fokus på de sportslige prestasjonene, på drama, følelser og spenning, den fysiske og mentale kampen, utøvernes historier og opplevelser og veien dit. 

Kort oppsummert: hun etterlyser gode sakene, de som inspirerer og skaper engasjement, sakene som bidrar til å bygge det engasjementet og interessen som media hevder mangler. 

– Jeg skulle ønske flere av de unike historiene fikk spalteplass, at vi fikk vite mer om utøvere fra de mindre nasjonene, og om menneskene som er involvert i sporten vår, sier Rosie Brennan. 

– Jeg håper at framtidas utøvere kan få mer av det. Det er slik vi kan øke interessen og oppslutningen om langrenn, og legger til: 

– Det skal ikke være sånn at løperne gruer seg til å gå gjennom mixed sonen (der pressen venter etter konkurransene). Det er ikke slik jeg ønsker at framtidige løpere skal ha det, sier Brennan. 

Langrenn.com tok en grundig prat med USAs landslagsveteran Rosie Brennan. 

34-åringen fra Park City i Utah har nesten 15 år på verdenscupnivå bak seg, inkludert to OL og fem VM. 

Hun er lidenskapelig opptatt av langrenn, av de ulike aspektene ved idretten både fysisk og mentalt, av mangfoldet i sporten, og av miljøet og engasjementet i sporten. 

Men Brennan er oppgitt over media, og lei av medias ensidige negative fokus og krisemaksimering i dekningen av langrenn, som hun opplever at fører til marginalisering av utøvernes sportslige prestasjoner. 

Saken fortsetter under

– Man skal ikke frykte mixed sonen
– Det skal ikke være sånn at løperne gruer seg til å gå gjennom mixed sonen. Det bygger ikke sporten, og det er ikke slik jeg ønsker at framtidige løpere skal ha det, sier Brennan. 

34-åringen har selv kjent på den følelsen. Hun har flere ganger opplevd at journalistene i mixed sonen er mer opptatt av å få bekreftet sin egen vinkling enn å spørre om løpernes opplevelser og erfaringer i løypa etter konkurranser. 

– Den ugne følelsen med mixed sonen er todelt. Det ene er at man er redd for å bli spurt om noe som ikke har med løpet å gjøre, type «synes du Norge ødelegger sporten?». Det andre er at det er ydmykende å gå gjennom mixed sonen uten at noen spør deg om noe som helst, til og med når du har tatt en pallplass, forklarer Brennan. 

Saken fortsetter under

Episoden som fikk begeret til å flyte over for Brennan, var opplevelsen i mixed sonen etter at hun hadde tryna under 10-kilometeren på VM i Planica. 

– At jeg tryna i det løpet var helt og fullt min egen feil, men de (journalistene) ville ha meg til å si noe negativt om løypa og arrangøren. Da jeg ikke hadde noe slikt å komme med, spurte de meg om jeg tror Norges dominans ødelegger sporten. Men det var ikke en gang en norsk utøver som vant det rennet. Det blir litt for dumt, sier hun oppgitt, og fortsetter:  

– Det var ingen som fokuserte på at jeg ikke ga opp etter at jeg tryna, men kjempet meg gjennom løypa og ble nummer 15 i stedet for å bryte eller bare tusle i mål når håpet om medalje var kjørt. 

I etterkant av denne episoden publiserte Brennan et innlegg i sosiale medier der hun tok et realt oppgjør med medias vinklinger og prioriteringer. 

– Nei. Det er ikke Norges dominans som ødelegger ikke sporten. Det er media som ødelegger sporten, skrev hun. 

Saken fortsetter under

Vant verdenscuprenn, pressen gikk rett forbi
Selv om Brennan er lei av negative vinklinger, mener hun samtidig at det største problemet er mangel på oppmerksomhet. 

– Da jeg tok mine to første verdenscupseiere, ble jeg ikke en gang stoppet i mixed sonen, sier Brennan. 

Ikke bare vant hun sine første verdenscuprenn, men hun tok to seiere på rappen. Det var i Davos i 2020, der hun først vant sprinten og så 10km fristil dagen etter.  

Andre ganger blir Brennan regelrett overrasket over hva journalister tar tak i, og at det sportslige kommer i bakgrunnen.

– Under OL i Beijing var det varmesokkene mine som fikk mest oppmerksomhet, ikke det at jeg hadde tatt topp-5 og topp-10 plasseringer i verdens mest prestisjetunge mesterskap, sier Brennan. 

Saken fortsetter under

Vil fremheve det ekte i sporten
Brennan håper at hun kan bidra til å sette den negative medietrenden på dagsorden, og på den måten få mer og bredere dekning av sporten på en måte som bygger interesse og dermed rekruttering. 

– Slik jeg ser det, så er sportsverden blitt slik at dersom idretten ikke vokser og utvikles, så dør den. Det er så mange andre idretter som kjemper om de samme utøverne, sier hun. 

Samtidig poengterer Brennan at bare det å få mer dekning av langrenn vil bidra til å gjøre mulighetene til idretten mer kjent for flere. 

– Med unntak av OL og litt rundt VM, så er det nesten ingen dekning av langrenn i USA, og slik er det også for utøverne i mange av de andre små nasjonene. Hvis den dekningen vi faktisk får da også er negativ… Det er ikke slik vi øker interessen og rekrutteringen, sier Brennan, og avslutter: 

– Folk følger med på sport for å bli inspirert og motivert, for drama, følelser og spenning, for å oppleve de store øyeblikkene og få noe å glede seg over i en ofte litt grå hverdag. Hvis flere blir fascinert av langrenn, får vi flere utøvere, flere tilhengere og mer oppmerksomhet. Da blir det en god spiral.