Nora Sanness utfordret både verdensmestere og den etablerte eliten på femmila i Holmenkollen, og gikk inn til en solid femteplass på tidenes første femmil for kvinner i verdenscupen. 

Men Erik Bråten, suksesstreneren bak comebackkanonen Ragnhild Gløersen Haga som vant rennet, er ikke forbauset over verdenscupdebutanten. 

Bråten er selv fra samme klubb og har derfor god oversikt over rekrutteringen i miljøet, samt at han var trener for Sanness da hun var yngre. Han var også tilstede under junior-VM i Canada tidligere i vinter, der 22-åringen tok med seg en topp 20-plassering på 20km klassisk. 

– Jeg har fulgt med Nora over lang tid. Hun gjorde det godt i NM og har vært i slag egentlig i hele vinter, sier Bråten. 

Han spådde Sanness en sterk plassering allerede før femmila. 

– Nora er et O2-monster. Hvis hun finner den riktige ryggen og klarer å bite seg fast, så kommer hun til å være med langt framme. Jeg tipper blant de topp åtte, sa Bråten til Langrenn.com før femmila. 

Og slik gikk det. Fasiten ble som nevnt femteplass til Sanness. 

– Nora har de egenskapene som kreves for å hevde seg i slike ekstremt krevende renn som femmila i Kollen, med over 2000 høydemeter, sier Bråten, og fortsetter: 

– Hun er en tradisjonell langrennsløper som kanskje objektivt sett hadde hevdet seg bedre med de formatene og det rennoppsettet man hadde på 1980-tallet. Men femmila i Kollen og slike renn, kan virkelig være hennes greie. 

Bråten er mer overrasket over vinneren. 

– Jeg er faktisk mer overrasket over at Ragnhild (Haga) vant. Det er egentlig helt utrolig og det villeste jeg har vært med på, sier han, og fortsetter: 

– Selv om jeg selvsagt er partisk siden jeg er treneren hennes, så hadde jeg Ragnhild som en outsider til pallen. Men skal jeg være helt ærlig, hadde jeg ikke henne som en kandidat til seieren, selv på en god dag der alt klaffer. Men dette var rått.  

Les også: Derfor blir femmila for damer kjempespennende

Saken fortsetter under

Kruttsterk verdenscupdebut
Selv er heller ikke Sanness spesielt overrasket over prestasjonen på femmila i Holmenkollen. Da forhåndsfavorittene Jessie Diggins, Astrid Øyre Slind og Tiril Udnes Weng, samt outsider Ragnhild Haga skrudde opp tempoet etter skibyttet halvveis i løpet, var debutanten med på leken. Kjelsås-jenta holdt helt til mål. 

Du imponerte – og overrasket – alle på femmila og verdenscupdebuten. Hvilke forventninger hadde du selv før rennet? 
– Jeg var ganske nervøs før rennet. Men (tidligere trener) Erik Bråten sendte meg melding før rennet og sa at nå måtte jeg bare være offensiv og gå på. Det hjalp veldig, og jeg fikk styrket trua på meg selv. 

Hva var strategien? 
– Jeg hadde aldri gått en femmil før, så jeg var veldig spent. Men da jeg klarte å henge med i teten, så tenkte jeg at det var bare å gå på. I ettertid skulle jeg ønske at jeg kanskje hadde gått litt hardere opp Styggedalen på siste runde, men jeg prøvde å rykke i det siste partiet og da kjente jeg at det pakket seg i beina med en gang. Så det er jo umulig å vite hvordan det hadde slått ut.

Tenkte du underveis at du kanskje hadde gått ut i overkant friskt når du hang med verdensmestere helt i teten, at du kanskje ville sprekke? 
– Nei. Når man føler seg bra, så er det lettere at de tankene ikke kommer. Da er det mer en boost og bare veldig gøy, og man kjenner ikke etter om man er sliten heller. 

Sanness forteller videre at hun også hadde stor hjelp i rekruttlandslagsløperen Margrethe Bergane, som ledet store deler av løpet. 

– Det hjalp at Margrethe var der. Jeg har gått flere fellesstarter med Margrethe, og jeg vet at jeg skal være i nærheten av henne, men hun gjorde virkelig den store jobben. Hun dro jo teten sikkert 80 prosent av tida, sier Sanness og fortsetter:

– Margrethe er et stort forbilde, spesielt på utholdenhet og kapasitet. Vi så det i tremila under NM i Harstad i fjor. Jeg tror de som spår at hun blir den nye Johaug har rett, at hun er en som kommer til å være i stand til å rykke tidlig og gå et helt løp alene i front.  

Saken fortsetter under

Hvordan har dagene vært etter den kruttsterke verdenscupdebuten, og hva tenker du om å plutselig være i rampelyset på den store scenen? 
– Det har hjulpet på motivasjonen og humøret. Det er alltid gøy å gå gode skirenn. Men jeg kom fort ned på jorda igjen. Dagen etter var det full skole. Den eneste forskjellen var at skolekameratene mine hadde fått meg seg at jeg hadde gått skirenn. Det var jo hyggelig. 

Kanonsesong rett under radaren
Femteplassen på femmila i verdenscupen er imidlertid ikke hennes første sterke resultat i vinter. Blant annet var hun en del av stafettlaget som gikk inn til gull under NM på Gjøvik i januar. Der tok hun sjuendeplass på 10-kilometeren som fungerte som VM-uttak. Hun har også vært topp fem og topp ti på Skandinavisk Cup. 

– Jeg har hatt min beste sesong noen sinne. Det har egentlig gått bra på alt, men det er bare at en del av de andre rennene går mer under radaren for de fleste. Vi er veldig heldige i Norge med at det er så mange gode at uansett hva slags renn du går, så er det utrolig mange gode å matche seg mot. Jeg har for eksempel aldri vært på pallen i en Norgescup.

Hvorfor lykkes du nå? 
– Det er egentlig bare det at jeg har fått enda et år på meg, og at jeg ikke har prøvd å ta noen snarveier.  Det handler bare om å legge sten på sten, være tålmodig og øke treningsmengden gradvis. 

Sannes gir også laget sitt, Team Elon Oslofjord, en stor del av æren for framgangen. 

– Jeg er veldig heldig med det laget jeg har. Der har vi samme løpere og samme trener for andre år på rad, og det gir en god kontinuitet. Vi har løpere med ulike styrker i laget, vi lærer av hverandre og vi blir bedre sammen. Man kan heve seg mye hvis man kan lære av de andre, både teknisk og taktisk, og vi matcher oss mot hverandre på intervaller, sier hun, og forklarer videre: 

– Vi har både sprintere og løpere som satser mer allround og distanse, så ikke alle øktene vi trener felles vil være rettet spesifikt mot det man satser mest på, men alle trenger litt av alt. Sprintere har godt av å være med på langturer og trene lengre intervaller, og vi har godt av å være med på den hurtigheten de trener. 

Normalt trener regionlaget to til tre fellesøkter i uka utenom samlinger. I tillegg har Sannes et sterkt klubbmiljø der hun også får god matching. 

– Det er mange gode seniorer i Kjelsås, så jeg trenger ikke trene alene hvis jeg ikke går inn for det, sier hun. 

Saken fortsetter under

Noen løpere har kommet råsterke inn i verdenseliten veldig unge og så forsvunnet. Hva tenker du om din vei videre nå? 
– Jeg tror det er viktig å ikke gjøre noe dramatiske byks i treningsmengder eller hige etter å ta veldig store steg. Man har sett eksempler på unge utøvere som har kommet veldig sterkt veldig tidlig og så blitt borte. Men kroppene våre må fungere, og det krever at man er tålmodig. Det tar tid å bli skikkelig god, sier Sannes, og utdyper: 

– Og så må man ha det gøy på veien. Man skal jo drive med dette i både medgang og motgang. Da må veien være god. Det er litt derfor jeg velger å studere på fulltid ved siden av satsingen. Det er bra å ha et annet miljø å støtte seg på. Hvis jeg har et dårlig skirenn eller en tung dag på trening, så kan jeg ha en kjempebra dag på skolen.  

Hva blir det neste for deg nå? 
– Til helga går jeg Birken. Og så er det vel NM del to på Tolga som er det neste etter det. 

Etter femmila i Kollen med over 2000 høydemeter, burde Nora Sanness være godt rustet for de 54 kilometerne fra Rena til Lillehammer på lørdag.