Da FIS banket igjennom vedtaket om like distanser for kvinner og menn i verdenscupen for snart et år siden, var det ikke noe overveldende flertall for endringen: 57 prosent sa ja til endring, 36 prosent sa nei, og resten avsto fra å stemme.

Og helt siden vedtaket var et faktum, har en rekke løpere og eksperter tatt til orde for at femmila ikke er egnet for kvinner. 

Se fakta om like distanser nederst i saken

Skaper slankepress
I løpet av de fem milene i Holmenkollen skal løperne gå 2004 høydemeter. Det er 135 høydemeter mer enn løypa som ble brukt under VM-femmila i Planica forrige uke, en trasé som var ansett som krevende. Sammenliknet med løypa som kvinnene gikk på sin tremil i Planica, har femmila i Holmenkollen 70 prosent flere høydemeter. 

Marcus Cramer, som nå er trener for Italias verdenscuplag etter nesten ti år som landslagstrener for Russland, er bekymret over at den lengste distansen i verdenscupen nå innføres for kvinner som et fast innslag på terminlista. Han mener en femmil som den i Holmenkollen er uegnet for kvinnene. 

Spesifikt mener trenerveteranen at slike lange, harde løyper kan bidra til å øke fokuset på kropp og vekt og skape slankepress. Det har Cramer blant annet sett tendenser til i løpet av den tida han har vært trener for de italienske løperne. 

– Vi har hatt nok saker tidligere der jenter har tenkt at hvis de er tynnere, så vil de gå fortere. Med de lange distansene synes jeg man igjen presser jentene i den retningen. For meg er det et helt feil signal for kvinnene, sier Cramer til NRK. 

– Jeg håper de (FIS) også ser at dette er en feil avgjørelse, sier han. 

Saken fortsetter under

Støttes av forskere
Cramer får støtte for sin skepsis. 

Therese Fostervold Mathisen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og har forsket på spiseforstyrrelser og idrett. Hun er skeptisk til at kvinner skal gå femmila i Kollen. Hun er ikke skeptisk til at kvinnene skal gå fem mil, men at de skal gå fem mil med så mange høydemeter. 

– Det som er uheldig, er kombinasjonen av en lang distanse og høydemeter, sier Fostervoll Mathisen til NRK Ukeslutt lørdag ettermiddag. 

– Løypeprofil har veldig mye å si, fordi det legger til rette for ulike fysiske forutsetninger, og det er ikke alle som er født genetisk med en kropp som passer godt til å bære lett vekt i stigning. Så skal man ha en idrett som legger til rette for helse, helseivaretakelse og ikke fremmer usunne regimer bør man også se på hvordan konkurranseformen utarter seg, og i skiidrett handler det om løypeprofiler i aller høyeste grad, poengterer hun. 

Fostervold Mathisen trekker fram at det er godt dokumentert gjennom over 30 år at langrenn er en av de idrettene innenfor utholdenhetsidrett der spiseforstyrrelser er et stort problem. Hun mener derfor at idretten må tilrettelegge bedre for at utøverne kan utøve idretten på en sunn måte og ivareta helsa si samtidig. 

– Vi må ta hensyn til den kunnskapen vi har for at løypeprofiler provoserer fram en del kostholdsregimer og jag etter vekt som ikke er heldig, sier Fostervold Mathisen. 

Saken fortsetter under

Utøverne skeptiske
En spørreundersøkelse blant verdenscupløperne viste at ni av ti kvinnelige utøvere ikke ville ha like distanser, og representanter for utøverne har forsøkte å stoppe forslaget under FIS-kongressen i fjor. I den samme undersøkelsen svarte også over 30 prosent av de kvinnelige løperne at løypene og rennformatene i verdenscupen stiller usunne fysiske krav til utøverne. 

Flere av de norske landslagsløperne var også skeptiske til å innføre like distanser, og så ikke spesielt fram til å gå fem mil i stedet for tre. De tok også til orde for at FIS burde startet med en sesong der man prøvekjørte konseptet med like distanser før man innførte det i full skala på alle verdenscuprundene. 

FIS er uenige med skeptikerne
Renndirektør i FIS Mikael Lamplot er derimot ikke enig med Cramer og utøverne om at løypene og de lange distansene kan bidra til slankepress. 

– Jeg vet ærlig talt ikke hvor Markus (Cramer) får disse meningene om at løypene blir tøffere fra. Det er et stort mangfold (i vedenscupløypene), så jeg vil ikke si at løypene blir tøffere, sier Lamplot til NRK, of fortsetter: 

– Jeg tror ikke løypene våre dytter utøverne den ene eller den andre veien. Diskusjonen om hva slags løyper vi skal ha, om de skal være enklere eller tøffere, de diskusjonene kommer til å gå for alltid. Vi prøver å involvere eksperter og folk som er interesserte i dette, og utøvere også i diskusjonen. Det er definitivt noe vi ser på, sier Lamplot.

Saken fortsetter under

Kan fungere fint
Erik Bråten, som er suksesstreneren bak Ragnhild Haga og tidligere hovedtrener for det kanadiske landslaget, mener kvinnene er fysisk godt nok rustet til å gå 50 kilometer i verdenscupen, og at konseptet med like distanser generelt har fungert godt så langt denne sesongen. 

– Kvinner har gått 50 kilometer og mye lenger enn det i lange tider, og det klarer de fint. Så helse er i hvert fall ikke noe argument, sa Bråten til Langrenn.com i forkant av helgas verdenscuprenn i Holmenkollen. 

Han poengterer også at det uansett kun er snakk om en eller to femmil i løpet av en hel sesong. Men når det gjelder akkurat årets femmil i Holmenkollen, er det terminlista som er hovedproblemet: Femmila kommer bare en uke etter tilsvarende distanse i VM, og er det første av totalt ni verdenscuprenn i løpet av bare to uker. 

Les også: Derfor blir femmila for damer kjempespennende

Kvinnenes 50km fristil med fellesstart går søndag klokka 10:15. 

Dette er Norges tropp til femmila i Holmenkollen

FAKTA: Dette er de nye distansene
Langrennskomitéen i FIS har vedtatt inn for følgende standard distanser som er like for kvinner og menn. Disse innføres på verdenscupen i U23-VM, Junior-VM og Ungdoms-OL fra og med sesongen 2022/23, men i VM og OL tidligst fra 2025. 

Verdenscup: sprint, 10km, 20km, 50km, der skiathlon er 20km (10km + 10km)
U23-VM og Junior-VM: 10km intervallstart, sprint, blandet stafett (mixed stafett) 4x5km, 20km fellesstart
Ungdoms-OL: 7.5km intervallstart, sprint, blandet stafett (mixed stafett) 4x5km