Reisebrev fra Park City
Park City, 10.9.00.
Kjære skivenner, Her kommer en liten hilsen fra Park City,
USA, hvor landslagene nå ligger på en tre-ukers treningsleir.
Vi har nå vært
her i to uker, og har stort sett kost oss i fint vær og i flotte omgivelser.
Alle er friske og skadefrie, og sprek ungdom har lagt ned mange treningstimer.
Etter mange år med
september-samlinger i Norge eller i mellom-Europa bestemte verdens beste
langrennsløpere seg i år for å reise vestover. Som tusenvis av nordmenn har
gjort før oss i historien ønsket også vi å finne lykken “over dammen”.
Det var flere grunner til
at vi ønsket å reise hit. En viktig årsak var ønsket om å trene i høyden. Her
oppe på Black Bear lodge, et leilighetskompleks plassert i åsene ovenfor
skistedet Park City, suger vi inn tynnluft 2.400 m.o.h. Treningen foregår i skog
og flott fjellterreng rett utenfor balkongen, og både joggesko, rulleski,
sykler, og fotballsko blir benyttet opp til flere ganger daglig. I og med at
løypene under OL 2002 ligger på 1.700-1.800 m.o.h., ønsker de fleste av løperne
å lære kroppen å kjenne under tøff fysisk belastning her oppe i høyden.
Ved trening og lange
samlinger i høyden er det alltid en utfordring å holde overskuddet oppe, samt
unngå unødvendige belastningsskader. Derfor forsøker utøverne å trene variert,
samt passe på å holde intensiteten nede under mesteparten av treningen. I
tillegg har vi med oss to fysioterapeuter som hjelper sliten muskulatur til å
tåle nye timer med trening. Så langt, med en uke igjen, ser alle utøverne ut til
å ha tilpasset seg både høyde og tung trening på en fornuftig måte. Det er
viktig å huske at det er først i februar det virkelig gjelder å ha krutt i
beina!
Det er ikke bare høyden
over havet som er en påkjenning for finjusterte topp-utøvere. 8 timers
tidsforskjell er også en belastning for søvnrytme og fysisk form. Det tar noen
dager før kroppen innstiller seg på at dag er blitt natt, og at kroppen skal ta
i når den ellers er vant til hvile. Utøverne vil alle oppleve både
høydetilpasning og tidsakklimatisering ulikt, og det finnes ikke noe svar på hva
som er rett og galt. Nettopp derfor er det viktig at løperne lærer sin egen
kropp å kjenne, slik at de ved neste korsvei er bedre forberedt på det som
venter, og samtidig kan gjøre forberedelsene så optimale som mulig.
I tillegg er det alltid
litt spennende å komme til nye steder man ikke tidligere har vært. De eldste
gutta på laget har, på enkelte hoteller i Europa, tilbragt uker og måneder av
sin karriere. På Hotell Christal i Val Senales, Italia, mener Dæhlie og Jevne at
de begge har tilbragt over 1 år av sine liv! Da er det ikke rart det er hyggelig
med litt avveksling…
Her borte er det også
anledning til å kikke litt på OL-løypene som nå ligger klare i terrenget.
Løypene ligger en 20-minutters biltur fra vårt bosted, og tilbakemeldingene fra
løperne tyder på at det blir friske tak under lekene i 2002. Fine løyper i flott
terreng vil gi gode konkurranser og spennende dueller mellom verdens beste
skiløpere. Jeg så nok flere utøvere som hadde gull i blikket da løypene for
første gang ble tatt under befaring.
Som de fleste av dere vet
dro Espen hjem fra samlingen etter at Rigmor ble stygt skadet i en alvorlig
ulykke i forrige uke. Slike episoder er selvfølgelig veldig trist, og alle fikk
seg en støkk da vi fikk høre at Rigmor var stygt skadet. Espen dro umiddelbart
hjem, og har i ettertid taklet situasjonen på en sterk måte. De siste meldinger
fra Espen tyder på at alt står bra til med samboer Rigmor. Vi skal selvsagt gi
Espen den støtten han trenger og fortjener for å komme kunne forberede seg
optimalt frem mot sesongstart.
På en tre uker lang
samling er det hyggelig å kunne bo komfortabelt. Her har vi bodd absolutt
komfortabelt. Svømmebasseng, boblebad i alle leiligheter, samt store bad,
soverom, og stuer gjør at både løpere, trenere og støtteapparat har fine dager.
Mat er en viktig del av
utøvernes hverdag, og vi spiser på en restaurant 150 m. gangavstand fra rommene
våre. Mye brød og pasta på menyen, samt noe medbrakt norsk pålegg (makrell i
tomat, brunost, honning, leverpostei), gjør at utøverne får i seg nok og
nødvendig næring. Til stor fortvilelse for hovmesteren tømmes matfatet ved hvert
måltid, og det er med stor forundring betjeningen ser hvor mye mat det går an å
putte inn i en munn!
De timene som det ikke
soves, spises, eller trenes, er golf blitt populært hos noen av gutta. Det
finnes mange golfbaner i distriktet, og sjelden har vel så mange dårlige
golfslag blitt slått under så fine forhold. Moro har vi det lell…
I tillegg har deilig
høst-temperatur under skyfri himmel gitt mange en fin anledning til å pusse litt
på sommerens brunfarge. Det har for mange vært gode og døsige timer ved
bassengkanten, der sola uforstyrret har svidd bleik viking-hud. Ikke verst å
komme hjem fra ski-samling i september med syden-farge…
Med en uke igjen blir det
nå viktig å holde trykket og fokuset på topp også de siste dagene. Treningstunge
kropper begynner å lengte hjem til familie og barn, koner og kjærester. Det er
nå det er viktig å gjøre også de små detaljer rett, slik at man får optimalisert
utbytte av hele oppholdet. Til nå har treningsdisiplin og arbeidsmoral vært
imponerende. Måtte det vare…
Så vil vinterens
resultater vise hvor flinke vi var…..
Skihilsen fra Geir Skari