Før jul var det Maja Dahlqvist som var den store sprintstjernen. Hun radet opp med seier i alle fire verdenscupsprintene før jul. Etter nyttår har det derimot vært Jonna Sundling som har vært den store stjernen. På rekke og rad vant hun to OL-gull, og verdenscupsprintene i Lahti og Falun i suveren stil. I Drammen måtte hun imidlertid se seg slått av vår egen Maiken Caspersen Falla.

Også i distanserenn har 27-åringen vist verdensklasse. Under lørdagens 10 kilometer fri teknikk i Falun forrige helg var hun den som var nærmest Therese Johaug. Hun ble også nummer fire under tremila i OL, tre i Holmenkollen og fem på 10 kilometeren i Lahti. Det kan vise seg at svenskene har en ny stor stjerne på gang som kan dominere i både sprint og distanse i mange år framover.

Men det startet ikke så bra for Sundling i år. Under den svenske sesongpremieren i Gällivare falt Sundling i kvartfinalen og skadet tommelen. Den måtte gipses og det tok flere uker før hun kunne bruke armen igjen. Ikke før i Dresden i slutten av desember var hun tilbake på start, da med en andreplass bak Dahlqvist i den individuelle sprinten og seier i lagsprinten. Deretter sto hun over Tour de Ski før pilen virkelig begynte å peke oppover etter nyttår.

Längd.se har tatt en prat med Sundling etter den formidable suksessen hun har opplevd.

Har du rukket å fordøye helgen i Falun?
– Jeg holder på med det nå. Men det føles fortsatt sykt at det har gått så bra på slutten av sesongen. Jeg visste at jeg hadde en god form etter Lahti og Holmenkollen. Tredjeplassen på tremila i Holmenkollen ga selvtillit før avslutningen i Falun. Men jeg var ikke sikker på hvordan det kom til å bli i Falun, det kan skje mye på en uke. Heldigvis holdt formen seg, sier Sundling.

Hva har du gjort de siste dagene?
– Jeg har tatt det helt med ro siden jeg kom hjem til Østersund. Jeg har ikke trent noe i det hele tatt.

Kan du beskrive følelsen når du merker at du er så overlegen på sprinten og lagsprinten?
– Det føles alltid bra å være sterk. Man kan ha kontroll og samtidig gjøre akkurat som man vil. Det er vanskelig å beskrive den følelsen, man kjenner seg bare lett i kroppen. Sånn var det under OL-sprinten også, men man må være konsentrert. I sprint kan alt skje.

– Jeg måtte også passe på litt ekstra siden jeg hadde et gult kort fra tidligere. Jeg ville holde meg litt unna de andre og unngå uhell. Men det trengte jeg ikke bekymre meg så mye for i Falun. Jeg nøt opplevelsen for det er ikke hver dag man kan gå alene i sprintheatene, forklarer Sundling.

Hva sier du om det nye formatet som ble testet ut i Falun med blandet stafett og lagsprint?
– Jeg synes absolutt at man bør forsøke å få inn noen mixedøvelser framover, det er noe jeg har savnet. I skiskyting virker det å ha vært en suksess. Så er spørsmålet akkurat hvordan formatet skal være. Nå har vi jo bare prøvd dette en gang, så vi får vel kanskje prøve noen ganger til før man evaluerer.

Hvis vi prater mer om din utvikling som distanseløper i vinter. Er du overrasket over at du har nådd dette høye nivået?
– Skal jeg være helt ærlig så er jeg det. Det er ikke noe jeg hadde sett for meg. Jeg ønsket selvfølgelig å utvikle meg, men fokuset lå på sprint. Tidligere har jeg satset mot både sprint og distanse, men i denne OL-sesongen, der jeg følte at jeg hadde gode medaljesjanser i sprinten, var det mer fokus på det. Jeg visste at jeg hadde utviklet meg også på distanse, men jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så mye bedre i år. Det var en veldig morsom og positiv overraskelse. Framover kommer jeg til å gå flere distanserenn, sier Sundling.

Nå som Therese Johaug har lagt opp åpner det opp muligheter for mange løpere å kjempe om seieren i flere renn. Muligens vil også russiske utøvere være utestengt og den svenske dominansen på kvinnesiden kan bli enda større.

Det ser lovende ut for svensk del?
– Ja, vi er jo et sterkt damelag, men man vet aldri. Det kan dukke opp en ny Therese Johaug.

Hvordan vil du legge opp treningen?
– Grunnprinsippene i treningen kommer til å være de samme, men det kommer til å bli noen endringer på detaljene i og med at jeg vil fokusere litt mer på distanserenn. Men åpenbart har den treningen jeg har gjennomført fungert. Jeg har funnet en vei som fungerer for meg og blitt enda bedre på å kjenne kroppen min. Det er veldig viktig å vite hva som passer for seg selv og hvor grensene går.

Skaden og rekonvalesensen du hadde i vinter gjorde at du måtte gjøre mer alternativ trening. Er det noe du tar med deg inn i neste sesong?
– Jeg kommer absolutt ikke til å være redd for andre treningsformer. Det blir ofte ganske ensidig når man kommer til senhøsten og vinteren. Man vil jo gå mye på ski, men for min del var det ingen bakdel å trene litt annet også. Det er mye mulig at det kan bli mer av det.

Selv om verdenscupsesongen nå er over er det fortsatt noen konkurranser igjen for Sundling. Blant annet SM som arrangeres av Sundlings klubb Piteå Elit.

– Det kommer til å bli kjempegøy å konkurrere i Piteå, det ser jeg virkelig fram til. Det blir bra med en uke hjemme i Østersund nå. Så skal jeg lade om for Piteå, avslutter Sundling.