Amerikanske Jessie Diggins la ut på den historiske femmila i Holmenkollen på søndag morgen med ett mål for øye: Å nyte opplevelsen. Og det gjorde hun på sin unike måte: Ved å grave så dypt som bare Diggins kan. 

– Jeg er skikkelig stolt av meg selv. Dette er så kult, at alle vi damene fikk muligheten til å gjøre dette for aller første gang. Dette har vi virkelig fortjent. Jeg tok meg tid til å virkelig nyte det faktumet, og trekke til meg energien, sier 32-åringen til Langrenn.com etter tredjeplassen på tidenes første femmil for damer i verdenscupen.

– Jeg ville bare gjøre mitt aller beste, og kunne krysse målstreken og vite at jeg hadde gitt alt. Og det gjorde jeg virkelig i dag, sier hun. 

Diggins forteller at hun hadde kramper i to og en halv mil, i alt fra tærne og knærne, ryggen og armene.

– Hver gang krampene kom, så tenkte jeg «å hei, hyggelig å hilse på dere igjen, men jeg vet at jeg kan jobbe meg gjennom det. Det er liksom mitt forhold til smerte. Jeg kan takle det mentalt, sier hun. 

Etter fem mil skilte det et halvt sekund mellom vinneren Ragnhild Haga og Diggins på tredjeplass.

Saken fortsetter under

Fnyser av skeptikerne: – Ingen her måtte hentes ut med ambulanse
Diggins håper femmila er kommet for å bli, men innrømmer at den i år kom på en krevende tid på terminlista. 

– Det er klart det er en tøff periode for oss, men det er likt for gutta også. Det hadde vært kult å ha et slikt renn på slutten av sesongen. Det ville kanskje være lettere for en del løpere å prioritere det hvis man ikke risikerte at det ville gå utover andre renn i verdenscupen, sier hun. 

I den sammenheng poengterer Diggins imidlertid at hun heller velger å fokusere på alle de som faktisk deltok, ikke de som valgte å stå over. 

– Se hvor mange som faktisk gikk og fikk sjansen til å gå femmila for første gang i historien. Det er utrolig kult. Det var så kult! 

Diggins sender samtidig et stikk til kritikere og skeptikere som fryktet at femmila ville være for tøff for damene. 

– Hør en gang, det var ingen her som måtte hentes ut av løypa med ambulanse. Hvis du ser tilbake på skihistorien og argumentene for at kvinner ikke skulle få gå tre mil en gang, så er det rett og slett en fornærmelse. Så det er stort at vi nå får gå femmila. Det er de signalene vi må sende til unge kvinner: dere kan gjøre dette, dere kan gjøre alt menn kan. Så takk til FIS og alle som stemte for dette, sier hun. 

Les også: 
Ragnhild Haga: – Dette var min revansj

Savnet Johaug
Men det finnes ett skår i gleden til Diggins. Hun skulle gjerne delt denne milepælen med langrennsdronninga Therese Johaug. 

– Det er trist at ikke Johaug fikk oppleve dette. Det mener jeg med hele mitt hjerte. At hun og alle de andre kvinnene som trente så hardt ikke fikk sjansen til å gå femmila i Holmenkollen, det gjør meg vondt. 

Delte opplevelsen med familien
For Jessie Diggins er det å gå verdenscup i Norge helt spesielt. Det var her hun gikk sin første verdenscup like før VM i Holmenkollen i 2011. Og i år fikk hun sjansen til å dele både den norske stemningen og det historiske skirennet med familien sin.

– Jeg tenkte at dette ville være litt ekstra spesielt for dem, å få se den aller første femmila for damer, men også å få oppleve den unike stemningen, alle som fester langs løypa og heier. Og for meg var det fantastisk å kunne få en klem fra dem før start.