Ikke helt tomhendt, men…
Selve løpet gikk jevnt brukbart hele vegen. Jeg tapte jevnt til de beste hele løpet. Etter 10 km tok jeg igjen Jan Egil Andresen med 30 sekunder, og hadde selskap av ham resten av løpet. Tronvoll hang seg også på de siste 13 km, og han var i hvert fall ikke imponert over farten min. ”Det var ikke noe fres over deg heller”, sa han mens jeg sto og forklarte til lokalavisene at jeg syntes at jeg hadde gått et bra løp.
Nå når jeg har fått løpet litt på avstand kan jeg kanskje si meg litt mer enig med Ove Erik. Teknisk følte jeg at løpet var veldig bra, men jeg hadde ikke nok ”trøkk” i beina og det var vel noe tamt over hele løpet.
Hetland gjorde nok en gang et sterkt løp i går. Han skal nok bli tøff å hanskes med på sprinten og 5-mila i Lahti. Det var også veldig artig at min nabo og treningskamerat Jens Petter Estil fikk det til å klaffe. Så vidt jeg vet forklarte Rike omsider vårt korrekte slektskapsforhold underveis i gårsdagens løp. Jens er altså verken min bror eller mitt søskenbarn.
I dag har jeg vært på en rolig skitur på stormfulle Storlien. Jeg merket godt at jeg var sliten etter gårsdagens løp. Derfor blir det vel bare rolig trening også i morgen før jeg reiser til Pontresina på høydeopphold fredag. Der skal jeg være 12 dager, og jeg ser fram til å trene på glimrende forhold der.