Etter at det norske herrelandslaget i langrenn valgte å droppe høydetrening som en del av sesongoppkjøringen i år, har treningseksperter og verdens mestvinnende langrennsløpere gitt laget og trenerne tyn for den prioriteringen. 

Nylig gikk verdenscupleder Pål Golberg ut og sa at høydetrening ikke gjør dem bedre. 

– Vi har gjort mye studier på høydetrening, vi har målt i blod, men vi finner ikke at vi blir bedre av å være i høyden, sier han til VG.  

Se fakta om høydetrening og høydeeffekt nederst i saken

Får pepper for ikke å prioritere høyden
Forskning over flere tiår viser at høydetrening har en reell, signifikant prestasjonsfremmende effekt. Svært forenklet vil systematisk høydetrening øke blodvolumet og hemoglobinnivået i kroppen, slik at musklene får økt tilførsel av oksygen og økt kapasitet. 

Fellestrekk ved de aller beste langrennsløperne i verden, de som har VM- og OL-medaljer i flertall på CV-en, er at de bruker og har bruk høyde mye og systematisk: ofte, lenge og hvert år enten sesongens hovedmål finner sted i høyden eller i lavlandet. 

Petter Northug Jr. er en av dem. Han benyttet høydetrening systematisk gjennom mange år, inkludert de sesongene der han presterte aller best. 

Les også: Slik trente Northug i høyden, og derfor fungerte det

Det norske herrelandslaget, med unntak av Johannes Høsflot Klæbo, har ikke hatt det i år. 

Men ingen kan si at herrelandslaget ikke har prestert. Under verdenscupåpningen i Ruka tok laget storeslem på to av de tre rennene og dobbeltseier på det siste. På 20-kilometeren under verdenscupen i Davos siste helga før jul, tok de norske gutta de seks første plassene og hadde alle de sju løperne blant de topp ni i rennet. 

Nå sier altså verdenscuplederen at høydetrening ikke gjør dem bedre. 

Les også: 
Full uenighet om høydetrening: Landslagsjentene får omfattende høydeopplegg, gutta må bli hjemme

Saken fortsetter under

– Høydetrening gjør oss ikke bedre
Golberg, som leder verdenscupen etter første periode, fnyser av de som kritiserer herrelandslaget for ikke å prioritere systematisk høydetrening. Flere av landslagskollegaene hans og trenerpanelet med Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen gjør det samme. 

Golberg trekker fram at de siste fem åra har vært de fem beste for norsk herrelangrenn. I den perioden har ikke landslaget hatt noe systematisk høydeopplegg. Han argumenterer derfor med at det ikke er høyden som gjør utøvere bedre, men at gode samlings- og treningsopplegg gjør det, uavhengig av om de gjennomføres i høyden eller lavlandet. 

Hvordan kan herrelandslaget argumentere mot årevis med forskning og empiri?
Langrenn.com tok en prat med Erik Bråten, tidligere landslagstrener for Canada og suksesstreneren bak Ragnhild Gløersen Haga sin retur til landslaget denne sesongen, om Golbergs argument om at høydetrening ikke gjør dem bedre. 

Haga er forøvrig en av mange utøvere som bruker høydetrening systematisk, og som har hatt stor suksess med nettopp det. 

Hvordan kan herrelandslagsløperne si at høyde ikke gjør dem bedre, og droppe høydetreninga? 
– Jeg vet at (Eirik Myhr) Nossum har mer enn nok faglig kunnskap til å vite at det finnes en høydeeffekt, at man får flere røde blodceller av å være i høyden, at kroppen da kan transportere mer oksygen til musklene og at det er gunstig i langrenn, sier Bråten til Langrenn.com, og utdyper: 

– Jeg tror ikke Nossum er imot høyden, men har vurdert slik at med det laget han har nå, der alle er kapable til å komme på pallen i verdenscupen på nesten en hvilken som helst distanse, er ikke et omfattende høydeopplegg verdt risikoen på lagnivå. Det er et risiko/gevinst-regnskap. 

Bråten forklarer videre: 

– Man må også vurdere verdien av høydeopphold på gruppenivå og veie risikoen med å dra til høyden mot gevinsten av å trene i høyden, altså hva gir du opp ved ikke å dra sett opp mot hva du får ved å bli hjemme. 

Et stort balanseregnestykke
Når det gjelder risiko/gevinst-regnskapet poengterer Bråten at høydeopphold har noen vesentlige ulemper. 

– Det er en betydelig sykdomsrisiko forbundet med å reise opp og ned til høyden flere ganger, samt at trening i høyden har noen ulemper i seg selv. Tynnere luft og økt restitusjonstid gjør at treningen må gjennomføres på lavere intensitet enn det man kan gjøre i lavlandet. Hvis man ikke kompenserer for det med hardøkter og hurtighet når man kommer tilbake fra høyden, risikerer man å bli treigere av høydetrening, sier han. 

Familiestiuasjon er et annet element som må inn i dette regnskapet. 

– Høydetrening krever mye tid sammenhengende borte fra hjemmet. Snittalderen på herrelandslaget i distanse er over 30 år, og halvparten har barn og etablert familieliv. Hverdagen skal gå opp også på hjemmebane, og dårlig samvittighet kan enkelt ødelegge mer enn en eventuell høydeeffekt gir, sier Bråten.

Saken fortsetter under

Unike konkurransefordeler
Bråten påpeker videre at det norske herrelandslaget har noen unike konkurransefordeler som tillater dem å prioritere annerledes enn det forskning og tidligere erfaring tilsier. 

– Det kan hende at enkeltutøvere kunne levert enda litt bedre prestasjoner ved å trene i høyden, men at når de likevel vinner det meste, så er det ikke noen vits i det. Som lag har de fordelen av at de har de aller fleste av de aller beste utøverne i verden i sitt eget lag, og det er også godt dokumentert at du blir god av å trene med de beste. Da er det kanskje større gevinst for dem som lag at hele gruppa får trene godt med hverandre, enn at en eller to kanskje hadde kunnet heve seg et lite hakk ved å trene i høyden. 

Innhold og fokus er viktigst
Bråten trekker også fram at for mange utøvere er en av de største fordelene med høydeopphold at slike samlinger både varer lenger og er bedre organisert enn andre samlinger, og at man lettere får hverdagens forpliktelser og forstyrrende elementer på avstand. 

– Både Marit Bjørgen og andre toppløpere trekker fram fordeler med høydesamlinger som nøkternt sett ikke har noe med høyden å gjøre, inkludert varigheten av samlingene og støtteapparatet på samlingene, sier Bråten, og utdyper: 

– Typiske lavlandssamlinger varer i fem til sju dager, mens høydesamlinger fort varer to til fire uker. Dette er jo fullt mulig å gjøre i lavlandet også. Kanskje det å være langt nok borte fra familie, venner, media, og andre forpliktelser over tid egentlig var hovedutbytte for mange av våre største stjerner gjennom tidene? At den største effekten lå i muligheten til å uavbrutt kun fokusere på optimal trening og restitusjon i noen uker av gangen var hovedeffekten?

I så fall er det ikke umulig at Pål Golberg og resten av herrelandslaget er på rett spor når de velger bort høyden. 

Må ikke bli en sovepute
Samtidig er Erik Bråten rask til å advare mot å trekke generelle konklusjoner av det man har hatt suksess med. 

– Men det er skummelt å trekke generelle slutninger av dette og argumentere med at «vi vinner alt og trener ikke i høyden, altså er det ikke vits i å trene i høyden.» Suksessen og resultatene deres er også en effekt av det laget de er og de individene som er i laget. 

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Erik Bråten, suksesstreneren bak Ragnhild Gløersen Hagas comeback på landslaget, var hovedtrener for det kanadiske landslaget i fire år, fram til etter OL i 2022. Bråten er fortsatt trener for Haga, men tilbyr også treningsveiledning gjennom Topptrent.com sammen med tidligere landslagstrener for Norge Geir Endre Rogn.