24-åringen fra Alaska var en av få som slo Johannes Høsflot Klæbo i vinter. Unggutten slo faktisk både verdens beste langrennsløper, vinneren av verdenscupen sammenlagt, VM-kongen fra 2023 og resten av verdenscupeliten den februardagen i Minneapolis. 

Nå er Gus Schumacher klar for sin femte sesong på verdenscupen. Det gjør han med en solid dose ekstra selvtillit.

Har det gjort noe med deg, det å ta en verdenscupseier i et felt der alle de beste var med?
– Det er klart det har. Det er som man ville forvente: Jeg føler meg mye tryggere på meg selv, og tør å stole mer på at den treningen jeg legger ned er god nok for å bli best i verden. Og det har endret på hvordan jeg ser på meg selv i forhold til de beste gutta, at vet at jeg kan hevde meg bra og prestere mot de beste. Den følelsen har jeg hatt lenge når jeg har konkurrert i Nord-Amerika. Men nå kjenner jeg at jeg går inn i verdenscupen med mer av den selvtilliten.  

Les også: Monsterskrell i Minneapolis

Det er jo ikke mange som har slått Klæbo. Hvor kult er det å ha slått mannen som anses å være verdens beste langrennsløper?
– Altså, å vinne et verdenscuprenn, er det store gjennombruddet. Det er nesten surrealistisk, hele totalopplevelsen: Det å vinne en verdenscup og kunne dele det med hele det amerikanske langrennsmiljøet på hjemmebane. Det er det som var det virkelig store for meg. 

Saken fortsetter under

Tålmodighet
I 2020 ble Gus Schumacher juniorverdensmester, og ble spådd en lysende framtid. Men det skulle gå fire år før langrennstalentet fra Anchorage i Alaska tok sin første seier på seniornivå. 

I den sammenhengen ble det å slå Klæbo bare en del av det hele. 

– Jeg var jo ikke den eneste som slo Klæbo den dagen. Han ble nummer fire. Men jeg var den eneste som slo alle verdenscupstjernene. Jeg slo Harald (Østberg Amundsen), Pål Golberg, Simen Hegstad Krüger… Jeg gikk fortere enn alle de virkelig store profilene, sier Schumacher. 

Han legger til at det var andre gang på noen få måneder at han slo Klæbo. Men den første gangen var det få som la merke til. 

– Jeg slo Klæbo på 20-kilometeren i verdenscupåpningen i Ruka også, der Klæbo ble nummer 21. Men da var han jo ikke i form, og jeg ble bare nummer 16, sier Schumacher. 

Saken fortsetter under

Har du endret noe på treningen eller forberedelsene dine inn mot sesongen i år sammenliknet med tidligere?
– Nei. Men man blir jo bedre for hvert år med god trening, litt tryggere på egen teknikk og egne valg. 

I forkant av fjorårssesongen tok Schumacher imidlertid flere store grep. Og det er disse han nå opplever at han virkelig begynner å se effekten av.

Les mer: 
Verden måpte. Gus gliste: Derfor lykkes amerikaneren nå

Har du fått matchet deg mot noen av verdenscupstjernene siden verdenscupfinalen i mars?
– Nei, ingen utenom de andre amerikanerne. Men jeg har ikke følt at jeg trenger det heller. Jeg vet at jeg er i stand til å kjempe mot de beste, og jeg har jo ikke blitt noe dårligere i løpet av sommeren. 

Hva tenker du om VM i Trondheim: Hvilke øvelser håper du å få gå, og hvilke henger høyest for deg?
– Alle, egentlig. Jeg synes alle er veldig fristende, og jeg tror jeg har gode muligheter på de fleste. Kanskje unntatt femmila. Den er fryktelig lang. Men både sprinten og de andre distanserennene burde passe meg bra, og ikke minst teamsprinten og stafetten, sier Schumacher, og fortsetter ivrig: 

– Stafetten er det virkelig store for meg. Jeg har gjort det bra på stafett med de gutta før, med både gull og sølv på junior-VM, og i fjor ble vi nummer fem i verdenscupen i Gällivare. Og vi har alle blitt bedre nå. 

Les også: USAs maktoppvisning: En gamechanger for langrenn

Apropos det: Hvem blir den neste Gus Schumacher, eller Ben Ogden eller JC Schoonmaker?
– Jeg tipper det blir Luke Jager, den siste av firkløveren som tok gull og sølv sammen med oss på stafettene i junior-VM. Han har ligget like under skorpa lenge nå, men bare hatt litt uflaks. Men nå tror jeg han virkelig kommer ut og skinner. 

Og helt til slutt: Hvem anser du som dine skumleste konkurrenter?
– Det er ikke egentlig en eller noen spesielle jeg har kjempet mot sånn år etter år, for mitt nivå har jo endret seg mye siden jeg først begynte å konkurrere på verdenscupen. Så jeg har aldri tenkt på konkurrentene på den måten. Og nå har jeg jo faktisk slått alle.