Tidligere denne uka ble et kjent at tennisspilleren Jannik Sinner, som er ranket nummer en i verden, er tatt for det forbudte stoffet clostebol i kroppen. 23-åringen fra Italia skal ha fått i seg stoffet gjennom medikamentet Trofodermin, som inneholder det anabole steroidet clostebol. 

Det uavhengige integreringsbyrået til det internasjonale tennisforbundet ITIA mener at Sinner bør frikjennes. 

Det internasjonale antidopingbyrået WADA og det italienske tennisforbundet har mulighet til å anke avgjørelsen til idrettens voldgiftsdomstol (CAS), men vil ikke kommentere om de kommer til å gjøre det. 

Therese Johaug ble dømt til 18 måneders utestengelse for etter at hun hadde brukt en leppekrem som inneholdt clostebol i 2016. Utestengelsen gjorde at hun blant annet gikk glipp av VM 2017 og OL 2018. 

Dopingprøven som felte Johaug viste at hun hadde verdier av clostebol som var over 100 ganger høyere enn det Sinner ble tatt for under turneringen i Indian Wells i mars i år. Sinner avla to positive prøver i mars i år. 

Johaugs verdier var 150 ganger høyere
Sinner testet positivt to ganger i mars – begge i USA – først med 121 pikogram per milliliter (justert til 76), uken etter med 122 pikogram per milliliter (justert til 86). Johaugs dopingprøve viste en verdi på 13 nanogram per milliliter, også lavt, men likevel rundt 150 ganger høyere enn Sinners (76 og 86 pikogram).

Den største forskjellen mellom de to tilfellene er imidlertid måten de skal ha fått i seg det forbudte stoffet. 

For mens Johaug selv påførte leppekremen som inneholdt clostebol, forklarer Sinner at det ikke var han som tok Trofodermin-preparatet. Det var hans fysioterapeut, som lider av eksem og skal ha brukt en Trofodermin-spray uten deretter å vaske seg godt nok på hendene før han masserte og behandlet Sinner. 

Tidligere sjef for det norske dopinglaboratoriet på Oslo universitetssykehus Peter Hemmersbach uttaler seg om de to tilfellene på generelt grunnlagt. 

– Ansvaret ligger hos utøveren, men det kan stille seg annerledes hvis utøveren utover enhver tvil kan bevise at dette har skjedd uten at han eller hun hadde noen sjanse til å vite om det, sier Peter Hemmersbach til VG.

– Det er umulig for meg si om Sinners forklaring er troverdig, men konsentrasjonen er så lav at det ikke skal mye til å få det i seg. Hvis fysioen har sprayet på seg selv, ikke vasket hendene og ikke sagt noe om det til Sinner, så handler det om hvorvidt Sinner blir trodd, sier han. 

Men Hemmersbach sier at selve verdiene i seg selv ikke er så interessante, og at både Johaugs og Sinners dopingtester viser lave verdier av det anabole steroidet. 

Han poengterer derimot at verdiene ikke sier noe om når bruken av det forbudte stoffet skjedde. Slik sett er det teoretisk mulig at Sinner kan ha tatt stoffet i langt høyere dose på et tidligere tidspunkt, og at verdiene var kommet lavt nivå da dopingtesten ble gjort. 

Men av dommen til Sinner går det imidlertid fram at stoffet må ha kommet inn i kroppen i tidsrommet rundt den positive dopingprøven. Det fordi tennisspilleren er blitt testet i gjennomsnitt hver måned fra april 2023 til april 2024. 

Avgjørelsen kan ankes av både det italienske antidopingforbundet og det internasjonale (WADA).

«Som vi gjør i alle saker, vi vil gå gjennom denne avgjørelsen nøye og vi reserverer oss retten til å anke til CAS, hvis vi mener at det er hensiktsmessig», skriver Wadas Andrew Maggio, sjef i medieavdelingen, til VG.