Ekstreme treningstrender brer om seg i skimiljøet, og en av de mest populære for tida er kosttilskudd som inneholder bikarbonat (natron). 

Tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn ser at stadig flere skiløpere, spesielt sprintere, benytter seg av slike produkter. Det til tross for at bikarbonat kan ha uheldige bivirkninger særlig på magen. 

– Det er jo en grunn til at det kastes opp mye mer etter skirenn nå enn tidligere, sier han til Langrenn.com. 

– Koffein har sin del av skylden for dette, men flere opplever også mageproblemer ved bruk av bikarbonat.

Teorien er at bikarbonat skal fungere som en laktatbuffer, og «absorbere» laktat slik at en kan gå litt lenger og hardere uten at musklene blir stive. Ulempen er at bikarbonat kan være tøft for magen, og bruken kan også gi ubalanser i kroppen, spesielt elektrolyttforstyrrelser. Potensielt kan det også være negative effekter i etterkant ved å klare å presse seg hardere.

– Bikarbonat er en av de såkalte buffersystemene i blodet. Buffer betyr at det klarer å motstå endringer i blant annet pH, som påvirkes av melkesyreproduksjon. Det du oppnår er at du klarer å produsere mer melkesyre før du får den negative effekten av det. Man kan øke den anaerobe kapasiteten, sa idrettsforskeren Truls Raastad til NRK i august.

Klæbo er fan, Sundling avstår
Både effekten og bivirkningene av bikarbonat varierer fra utøver til utøver. Noen opplever stor effekt og lite bivirkningene, mens for andre kan det være motsatt. 

Johannes Høsflot Klæbo og Sveriges sprintstjerne Maja Dahlqvist er blant de som bruker bikarbonat. Tiril og Lotta Udnes Weng sier de er fristet til å prøve. Den svenske rivalen Jonna Sundling styrer unna. 

– Jeg elsker å bake, og bruker det fremfor alt i bakverk. Jeg har prøvd det på trening også, men det fungerte ikke så bra for meg. Jeg fikk vondt i magen, sier hun til SVT.

Kan være avgjørende på toppnivå
Rogn antyder at effekten av bikarbonat er i størrelsesorden tideler, men i øvelser som sprint kan det utgjøre forskjellen på å komme videre fra prolog til heat, og mellom pallen og listefyll. 

– Er man på aller øverste nivå er det viktig at man er nysgjerrige og interessert i å utforske alle tiltak som kan bidra til å hente ut marginer. Da kan det å ta produkter som inneholder det med bikarbonat være riktig. Men også for toppidrettsutøvere er dette noe man sparer til de store anledningene, sier Rogn. 

– Når det står om en plass i VM-troppen, så er det absolutt en slik anledning. Når man skal gå kretsrenn, er det ikke det, sier Rogn. 

Han understreker at for de aller fleste, er det mye viktigere at man gjør den grunnleggende jobben godt. 

– Altfor mange er opptatt av fancy trender, produkter og de små detaljene før de er på et nivå der det er meningsfullt å gjøre, og uten at de har gjort en god nok jobb med det som grunnleggende viktigst. 

Les mer: Innførte varmetrening, har aldri prestert bedre

Viktig å ha noen «våpen» på lur
Slik Rogn ser det, er det også dumt å «bruke opp» alle de tiltakene som kan bidra til at man tar det siste steget før man faktisk er der. 

– Det gjelder alle former for tiltak, inkludert høydetrening og varmetrening. De utøverne som går gjennom juniortida og de tidlige årene som senior med sunn og god kropp og gjør en solid treningsjobb før de begynner å optimalisere ting, er de som har best forutsetninger for å lykkes, sier han, og utdyper: 

– Gjennomgående så er det slik at de som tar ting i riktig rekkefølge, legger ned treningsjobben over tid er de som kommer lengst. Skal man bli best på sikt, så må man begynne med det grunnleggende. Når man er på aller øverste nivå, er det fryktelig vanskelig å ta de siste stegene. Så hvis man kommer seg dit og fortsatt har slike ting som det her å spille på, da er det større sjanse for at det kan gå.  

Se også: Økte O2-opptaket fra 71 til over 81

Husk å beholde perspektivet
Rogn minner om at toppidrettsutøvernes ekstreme trender er nettopp det: Ekstreme tiltak som kan gi marginalt bedre resultater. For de aller fleste er det helt andre og enklere grep som vil gi mye større uttelling. 

Trenerekspertens beste råd er derfor å fokusere på å trene godt, etter en helhetlig plan og ta tak i det viktigste først: utholdenhet og teknikk. 

Samtidig vil han ikke fraråde en hardt-satsende senior å prøve ut dette. 

 – Men ikke eksperimentere med det i konkurranse før du vet hvordan du reagerer på det. og her er det i hvert fall ikke slik at mer er bedre, spesielt i lys av de potensielle bivirkningene, sier Geir Endre Rogn, og legger til at for lengre distanser ikke er studier som har vist at det gir noen fordeler.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Geir Endre Rogn er treningsekspert på Langrenn.com. Han har trenerutdanning med fordypning i langrenn og mastergrad i coaching og psykologi fra Norges idrettshøgskole og lang erfaring i yrket: Rogn var trener for kvinnenes elitelandslag to sesonger, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, og følger opp alt fra eliteløpere til yngre utøvere og spreke amatører innen langrenn, skiskyting og løping.