I sin siste sesong som junior leverte Petter Reistad strålende resultater.

Spesielt var suksessen stor under junior-VM i Val di Fiemme, der han tok hjem gull med det norske stafettlaget og bronse individuelt i 10 kilometer klassisk.

– Det var en kjempesesong, det var det, sier Petter Reistad til Langrenn.com. 

Motivert for mer
I ettertid er det mange som har stilt spørsmålet om hva som var grunnen til at et enormt talent valgte å avslutte skikarrieren etter en slik sesong.

– Jeg har fått spørsmål om jeg har vært umotivert over tid, men det var ikke det at motivasjonen dalte. Motivasjonen var sterk og jeg «gunnet» på 100% til det siste, men jeg har også motivasjon for andre ting, som jeg spesielt de siste årene har nedprioritert for å få til full satsing, avslører han.

– Det er ikke treningen, at den er hard og slitsom, det er mer det at du må bruke resten av døgnet til å hvile, forberede økt, ha overskudd, spise nok og sove nok. Nå har jeg tid til å gape over litt flere prosjekter.

Reistad hadde tilbud fra team, og veien videre lå egentlig klar, men han visste at dersom han virkelig skulle satse så ville det ikke være snakk om ta ett år i gangen. Da ville det ha vært en horisont på flere år. Noen halvveis satsing var ikke aktuelt for unggutten.

Trenerjobb
Etter at avgjørelsen ble tatt i april, har Petter fylt tiden med alt fra en backpackertur i Asia til et engasjement i trenerteamet til Asker. Han er også trener på SKIsport sommerskiskole som arrangeres i disse dager, og tidligere denne uken kunne man lese om stipendet Rookie of the Year her på Langrenn.com.

– Til høsten blir det studier. Noe økonomistudier lurer jeg på, og kanskje til og med i Bergen, forteller Reistad.

– Kommer det ikke til å krible litt i beina når skisesongen kjøres i gang?

– Det jeg tenker mest på, og som jeg synes er kjipest, det er at jeg vil miste mer og mer kontakten med skimiljøet. Skimiljøet er kjempebra, og det er virkelig kjipt å være mindre delaktig i det. Selve satsingen er jeg foreløpig helt komfortabel med å ha avslutta, smiler han.

Vil fortsatt bidra
At Reistad skal forsvinne helt fra idretten ser dog til manges glede ikke veldig sannsynlig ut.

– Jeg har mine beste venner fra langrenn. Det er en kultur der man jobber veldig hardt for å nå sine mål. Jeg digger hele opplegget rundt langrenn. Så jeg håper å få være med og bidra litt, men kanskje på en litt annen måte.

Selv om karrieren ikke ble spesielt lang, sitter han igjen med mange gode minner fra skisporet. Det største øyeblikket kom i Val di Fiemme.

– Junior-VM var helt klart det største. Det var stort å bli verdensmester med laget, men det var den bronsemedaljen jeg tok alene. Det ble litt sånn revansje etter en dårlig start på mesterskapet, sier Reistad, og fortsetter:

– Bare det å være 19-åring i 19/20-klassen er jo tøft. Sesongen før ble et jobbeår, og det ble maks jobbing inn mot 20 år. Da var det kjempekult å lykkes. Jeg er heldig og priviligiert som jobber hardt for noe og greier å oppnå det jeg har satt meg som mål. Det er helt klart det største jeg tar med meg.