Hodepinen fluortesteren: Det internasjonale ski- og snowboardforbundet og det internasjonale skiskytterforbundet har vedtatt totalforbud mot fluorholdige produkter. Dette skulle trådt i kraft fra sesongen 2020/21, men innføringen har blitt utsatt gjentatte ganger. 

Så sent som i mai var både FIS og IBU fast bestemt på at totalforbudet nå endelig skulle innføres fra og med kommende sesong. Men nå har FIS og IBU ombestemt seg igjen. Denne uka besluttet de å utsette innføringen enda et år: Fra og med sesongen 2023/24. 

Se fakta om fluorforbudet nederst i saken

Årsaken til at forbudet utsettes igjen, er at det håndholdte testapparatet som skal brukes på konkurransearenaene til å undersøke om det er brukt fluor på utøvernes ski ikke er pålitelig. 

Til tross for at en stor gruppe eksperter fra ulike nasjonale smøreteam, FIS, IBU og produsenten av fluortesteren Bruker har jobbet kontinuerlig med utviklingen av testapparatet helt siden forbudet ble vedtatt sesongen 2019/20, har det vist seg å være vanskelig å bygge fluortesteren. 

Så langt har ingen av prototypene fungert tilfredsstillende. 

Les også: 
Slår alarm om fluortesteren: – Maskinen er en katastrofe

Dette er problemet
Det håndholdte fluortesteren klarer ikke å skille mellom lovlige og ulovlige produkter med tilstrekkelig presisjon, og svarene den gir er ikke pålitelige.  

Noen ganger viser måleren korrekt. Men altfor ofte viser apparatet at det er brukt fluor på skiene der det kun er benyttet lovlige produkter, eller motsatt: at det ikke er brukt fluor der det lagt fluorholdige produkter. 

Dessuten har det vist seg å være relativt enkelt å «lure» testapparatet, ved å maskere ulovlige produkter med lovlige produkter slik at fluortesteren ikke oppdager det, og at man ved å gjøre det kan oppnå en vesentlig konkurransefordel. 

Dette har fått ekspertgruppa til å slå alarm flere ganger, og altså ført til at innføringen av forbudet har blitt utsatt år etter år.  

Derfor har ekspertgruppene i IBU og FIS nå utformet fire konkrete krav som de internasjonale forbundene må innfri før et totalforbud kan innføres. 

• Tilgjengelighet: Det må finnes nok fluortestere, og det må være mulig å anskaffe dem
• Falske positive tester: Mange fluorfrie og lovlige produkter kan bli tatt for ulovlige
• Falske negative tester: Det er for lett å jukse (og for mye å tjene på det)
• Logistikkmessig gjennomføring av konkurranser: Hvordan skal det skje?

Men når kan totalforbudet egentlig innføres, og hvorfor tar det så lang tid? 
Langrenn.com tok en prat med smøresjefen for de norske skiskytterlandslagene Tobias Dahl Fenre. Han er en av de som har vært med på utviklingen siden starten i 2020. 

Hva slags dings er dette egentlig? 
– Det er et spektroskop. Det fungerer ved at lys sendes mot skisålen, blir analysert når det kommer tilbake fra sålen. Inni spektroskopet sitter det et dataprogram som gir rødt lys hvis programvaren oppdager at er brukt fluor, eller grønt lys hvis den ikke finner noe fluor. 

Og hvordan ser den ut? 
– Det er en håndholdt skanner, ganske lik slike som brukes i mange bransjer der man skal undersøke hva saker er laget av eller inneholder. Tollere, politiet og sikkerhetsvakter bruker liknende apparater når de leter etter for eksempel spor av narkotika eller sprengstoff eller andre ting de vil avdekke.

Hvordan kan apparatet finne fluor, eller sprengstoff eller narkotika for den saks skyld? 
– Det kan man programmere det til å gjøre. Det er programvaren som sitter inni skanneren som bestemmer hva den skal reagere på, altså hva som skal gi grønt eller rødt lys. Vi skal bruke den til å finne spor av fluor.

Det høres jo greit ut. Er det ikke bare å programmere den til å kjenne igjen fluor, da? 
– Ja og nei. Greia er at den programvaren er helt ny. Den må lære alt, og vi må fortelle den hva som er greit og ikke greit. Så hvis et nytt produkt uten fluor får rødt lys, da må FIS eller IBU eller Bruker som utvikler apparatet for oss, gå inn og lære maskinen at dette er greit. Hver gang det stoffet dukker opp, skal det gi grønt lys, eller motsatt: rødt lys hvis det er et produkt med fluor som får grønt lys. Sånn holder vi på for å legge inn alle de smøreproduktene som finnes. 

Men da burde det vel være plankekjøring å la en gjeng labassistenter jobbe dag og natt med det, og bare bli ferdig? 
– He he. Joda, i teorien. Men det er over 5000 varianter av lovlige produkter i omløp i dag, og det lages hele tida nye. Hver gang det kommer et nytt må det måles, slik at maskinen kan lære at det er greit. Og hver gang man blander to eller flere produkter, må den nye kombinasjonen testes og registreres. 

Men det handler altså bare om tid, da? 
– Nei. Det viktigste er tilgjengelighet på testapparater. Det finnes bare ytterst få slike i omløp, og slik det er nå, er leveringstida mange måneder. Vi er 100 prosent avhengige av at det blir produsert nok slike apparater, at man får bestilt dem og at de blir levert, og at de blir brukt nok. Jo flere målinger vi får gjort, desto flere justeringer kan vi gjøre, slik at apparatet etter hvert blir pålitelig og presist nok til å bruke i konkurranser, sier Tobias Dahl Fenre, og fortsetter: 

– Men dette er en catch-22 situasjon: Man vil jo ikke investere i x antall slike testere til den nette sum av 300 000 kroner per stykk, hvis man ikke vet at forbudet skal innføres og at maskinene skal brukes. Nå er jo forbudet utsatt gang etter gang. 

Les også: 
Sveriges smøresjef er klar: Fluor er best

Saken fortsetter under

FAKTA: Dette er fluorforbudet
Både FIS og IBU har vedtatt totalforbud mot fluorholdige produkter i konkurranser på alle nivåer. Det gjorde de to forbundene henholdsvis i november 2019 og på nyåret 2020. Bakgrunnen for å innføre forbudet, er at fluor er en miljøgift. 

Siden forbudet ble vedtatt har IBU og FIS jobbet med å utvikle et håndholdt testapparat som skal brukes til å kontrollere om det er brukt fluorholdig smøring på skiene ute på konkurransearenaene. Fluorforbudet skulle vært innført i full skala fra og med sesongen 2021/22, men ble utsatt fordi testapparatet ikke har vært pålitelig. 

FAKTA Fluorforbud

• I 2020 innførte EU et forbud mot en rekke langkjedede fluorforbindelser i konsentrasjoner over 25 ppm (partikler per million) fordi disse utgjør en risiko for helse og miljø. 
• I november 2019 vedtok FIS et totalforbud mot produkter som inneholder fluor, spesifikt langkjedede fluorforbindelser av typen C6 og C8, i FIS-konkurranser på alle nivåer. Vinteren 2020 vedtok IBU det samme. 
• Fluorforbudet skal håndheves blant annet med å skanne utøvernes ski for fluor med et håndholdt testapparat. Testapparatet har vist seg å være vanskelig å bygge, og så langt har ingen av prototypene fungert tilfredsstillende. Så iverksettingen av totalforbudet er utsatt til testapparatet fungerer. Dermed gjelder EUs regelverk med forbud mot produkter som inneholder C8-forbindelser inntil videre i FIS- og IBU-konkurranser.  
• I forkant av fjorårssesongen lanserte FIS og IBU en tillitsbasert kontrakt der de de nasjonale forbundene signerte på at de ikke skal bruke C8-produkter. Denne videreføres for sesongen 2022/23.
• Fluor brukes i skismøring for å gi bedre glid, og dermed større fart. I noen føreforhold kan C8-produktene gi bedre glid enn fluorfrie alternativer og smøring med de fortsatt lovlige C6-forbindelsene. På den måten kan det å bruke produkter med de forbudte C8-forbindelsene gi løpere en urettmessig konkurransefordel.