Sjefen om Marcialonga-vinneren: – Runar er en «underlig fugl»
– Det var heftig å se. Enestående og spektakulært, sier teamsjefen i Lager 157 Ski Team om seieren til stayeren i laget i Marcialonga søndag formiddag.
Og det var unektelig en etterlengtet seier. Etter langløpsdebuten i 2017, nettopp i Marcialonga, var det gjort: Den da 24 år gamle Runar Skaug Mathisen bestemte seg for å satse på langløp.
På søndag tok han altså sin første seier i Ski Classics, nettopp i Marcialonga.
– Marcialonga har alltid vært det største rennet for min del, så det å få min første langløpsseier der, det er stort, sier Skaug Mathisen til Langrenn.com.
30-åringen er både overrasket over at han fikk en så stor luke etter rykket han gjorde med over to mil til mål, og at han klarte å holde unna helt inn.
– Det gikk fort fra toppen av løypa i Canazei og nedover dalen. Der pleier det å være en stor gruppe, men (teamkollega) Emil (Persson) og jeg kjørte knallhardt. Det gjorde at feltet sprakk opp i flere smågrupper, og det gjorde sjansen større for å lykkes med et rykk, sier Skaug Mathisen, og fortsetter:
– Jeg visste at skulle jeg vinne, måtte jeg rykke tidlig i det lette terrenget der jeg kunne utnytte mine styrker. Jeg veier 90 kilo og den siste bakken er ikke min styrke, så jeg var avhengig av å avgjøre rennet før den. Jeg hadde regnet ut at jeg måtte ha et minutts luke før bakken for å være sikker på å holde unna.
Han forteller at selve rykket som han la inn like før Predazzo imidlertid var alt annet enn planlagt.
– Jeg bestemte meg for å ta sjansen fire sekunder før jeg rykket. Og så gjorde jeg det. Men jeg var utrolig stiv i den siste bakken. Da ble det litt for spennende for meg. Jeg var så redd for at de skulle ta meg, sier Skaug Mathisen.
Men det gjorde de ikke. Inn i den siste bakken hadde han 50 sekunder til forfølgergruppa. I mål skilte det fortsatt 4.9 sekunder til teamkollega Persson på andreplass og 5.5 sekunder til Johan Hoel fra Team Ragde Charge på tredjeplass.
Se også:
TV: Se dokumentaren og langt intervju med dagens overraskelsesvinner
Saken fortsetter under
Hvorfor kommer det nå?
– Det er ikke så godt å si. Jeg har forsøkt i mange år, sier Skaug Mathisen til Langrenn.com, og poengterer at det handler om et snev av flaks også.
– Det er mange tilfeldigheter som spiller inn. Skiene var topp, jeg hadde en god dag og fikk god hjelp bakfra av lagkompisen Emil (Persson) som klarte å holde farten litt nede i gruppa som jaget, og de andre lagene var litt dårligere.
Se intervjuet med Runar Skaug Mathisen fra dokumentarserien «Ski Classics – Ski or Die» på SC Play
Saken fortsetter under
Den skjeggete mannen fra Vinje er nå i sin femte sesong på Pro Team-nivå, og de siste tre åra har han vært en del av Lager 157 Ski Team.
Det svenske langløpsteamet leverte en råsterk sesong i fjor, mye på grunn av Emil Perssons utrolige ni seiere. Denne vinteren har så langt vært litt mer «avventende». Før helgas seier i Marcialonga sto laget med to tredjeplasser som beste resultat. Søndagens seier har endret på det, selv om den kom etter mye drama. Etter rundt sju kilometer brakk Runar Skaug Mathiesen staven.
– Slik det skjedde var det riktig av «Mackan» (Marcus Johansson) å gi Runar sin stav. Så gikk det enda en kilometer før han fikk en i riktig lengde av meg. Men det er stor forskjell på å gå med to staver sammenliknet med en. Og selv om det var riktig valgt av Marcus å gi bort sin stav, så er det stort å gjøre det. Uten det hadde løpet aldri utviklet seg som det gjorde, sier teamsjef Anton Järnberg.
Hvor mye av taktikken er lagt på forhånd?
– Vi jobber året rundt med vårt DNA, vår grunntanke om hvordan vi skal agere i konkurranser. Og jeg synes vi har lykkes bra med det dette siste året. Men det er vanskelig å planlegge på detaljnivå i forkant av løp, siden det avhenger så mye av hvordan kroppen fungerer, hvordan skiene er og hvordan konkurrentene kjører. Vi hadde et scenario der Runar hadde frie tøyler, men vi visste også at han ikke kunne avgjøre i den siste bakken, men at han måtte legge opp løpet på en annen måte. Også Emil var klar på at dersom han var pigg, så ville han sette fart ganske tidlig, ikke bare den siste milen.
Hva tror du dette betyr for Skaug Mathisen?
– Det er jo en barriere å vinne den første gangen, og spesielt det å vinne det nest største løpet (i Ski Classics). Så er jo Runar på mange måter en «underlig fugl» med at han er så høy, hele 195 centimeter. Det gjør at han stikker seg litt ut i feltet, og han har lært seg å spille på sine styrker. Jeg tror også at han er en litt ubehagelig konkurrent, i det at ingen er slik som han. Han har sine styrker på andre områder enn mange andre. Og det tror jeg er viktig for hele Ski Classics: at det lønner seg å gjøre noe annerledes enn det normale. At løpere tør å gå på sine styrker og tør å være offensive. Det var heftig å se. Enestående og spektakulært, sier teamsjefen i Lager 157 Ski Team.
Nå venter en konkurransefri helg før Ski Classics fortsetter med Jizerska50 i Tsjekkia 11. februar, sesongens andre Grand Classics.