– Jeg er født og oppvokst i Vinje i Telemark. Ski har jeg holdt på med siden jeg var 5-6 år, med karusellrenn og etter hvert skitreninger i regi av Vinje IL. Jeg har alltid vært glad i konkurranser, litt mindre glad i trening da jeg var yngre, forteller Runar Skaug Mathisen.

Han gikk på Hovden Skigymnas og fikk der et solid innblikk i både skigåing og trening. Etter årene på Hovden flyttet Runar til Lillehammer og tok Bachelor i Idrettsvitenskap ved Høgskulen der. Senere har han  studert både pedagogikk, naturfag og ledelse, men det har alltid vært idretten som har interessert langløperen mest.

– Jeg satset tradisjonell langrenn fram til og med 2017/2018-sesongen. Med en 12. plass i Norgesmesterskap på 50 km skøyting, og en 15. plass i 15 km skøyting som best i Norgescup. Gjennom alle de årene har jeg vært gjennom Team Hovden/Sirdal, Team Synnfjell og Team Telemark som alle har vært svært viktige for min utvikling som langrennsløper.

Sesongen 2018/2019 startet Telemarkingen satsinga på langløp i Visma Ski Classics. Første året i Team Telemark, før han fortsatte 2 år i Team Parkettpartner Sjusjøen og nå inneverande sesong i Lager 157 Skiteam.

– Nå satser jeg nesten fulltid på langrenn, og har gjort det de siste 3 åra. Det har blitt kombinert med 1,5 måneds skogplanting om våren, og jobb som langrennstrener. Satsinga har jeg fått til gjennom støtte fra klubben min Vinje IL, gode sponsorer, familie og litt jobb, fortsetter Runar.

I profflaget Lager 157 Skiteam er han nå delvis lønna, og har endelig blitt profesjonell idrettsutøver. Personlige sponsorer er fortsatt med og er svært viktige for å kunne leve av idretten for Skaug Mathisen og de andre som ønsker å nå toppen.

– Opp igjennom min karriere har jeg vært gjennom mange filosofier, og prøvd ut mange ulike former for trening. Både gjennom min utdanning innen idrett og personlige erfaringer har jeg vel etter hvert funnet ut at det ikke finnes en veg. Trening må tilpasses hver og en utøver individuelt.  Jeg har funnet mine styrker og svakheter og jobber nå for å få dette enda bedre.

– Kroppen tilpasser seg fort, og at den treninga som var riktig i fjor kanskje ikke er det en trenger i år. Mine styrker har alltid vært de flate delene av løypa, mens motbakkene har vært svakheten. Jeg har de siste åra jobba både med å øke oksygenopptaket for å bli bedre i motbakkene, samtidig som jeg vil beholde og utvikle farta i de flate delane.

Foran årets sesong byttet han team til Lager 157 Skiteam. Noe Runar Skaug Mathisen er sært fornøyd med.

– Det er inspirerende å få trene sammen med Britta Johansson Nordgren og Emil Persson som har så mye erfaring og kunnskap om å prestere jevnt på topp. Treningssamlingene har vært en endring fra det jeg har gjort før. Samlingene 5-6 dager lange, med 3 lange intervalløkter og flere halvharde langturer på opp mot 6 timer. Det er ingen ferie å være på samling med Lager 157.

– Støtteapparatet er også en svært viktig endring i forhold til der jeg har vært tidligere. Marcus Laggar er fulltidsansatt smører, og har i år tatt hånd om skiparken min helt i fra oppstartsamlinga i mai. Hans kunnskap og interesse gjør at skiparken min er på et høyere nivå enn før.

Runar Skaug Mathisen har som mål om å kunne kjempe om pallplasseringer i enkeltrenn, og være topp 10 sammenlagt på slutten av året.

– Sesongen har starta litt trått, men flesteparten av poengene er fortsatt i spill. Mellom slike konkurranseperioder vi er i nå forsøker vi å få inn en moderat hardøkt på rundt 30 minutter, og en langtur på 5 timer. Utenom det er det veldig opp til de ulike utøverne, og hvor sliten en føler seg. De lange konkurransene er både veldig god trening, og veldig tøft for kroppen. Det gjelder å utnytte den belastninga til å bli bedre, samtidig som en får restituert kroppen til neste rennhelg.

– Mellom rennene i januar har vi base i Engadindalen. Her bor vi på rundt 1700 meter over havet. Her er det et fantastisk løypenett og fint vær. Om morgenen er det som regel veldig kaldt, derfor starter vi ikke førsteøkta altfor tidlig. Utover dagen tar sola som om det skulle vært april hjemme i Norge. På langtur starter en ofte i tjukke klær, som ofte blir alt for varme mot slutten av økta. Ellers går dagene i kortspill, Netflix, og Ski Classics Fantasy-taktikk.

Koronapandemien kom plutselig veldig nærme Visma Ski Classics, etter ein veldig heldig fjorårs sesong. I laget er de ekstra nøye med munnbind og håndhygiene. Alt av mat lager de sjøl, og holder seg borte fra alle andre team. Støtteapparatet reiser hjem mellom skirennene, derfor forsøker utøverne også å holde en distanse til de på rennhelg. Lager 157 Skiteam har personer i laget som kjemper om sammenlagt trøya i år. Da må de være godt trent, ha gode ski, og klare å holde seg borte fra sykdom.

– Visma Ski Classics har ikke et eget testregime. Det kommer an på landet vi konkurrerer i sine regler og rutiner. I år har det ikke vært testing før start. Vi reiser fram og tilbake mellom mange land her i Mellom-Europa, så mange coronatester blir det likevel, sier 28-åringen.

– Den generelle interessen for Visma Ski Classics har økt over mange år. At både NRK og SVT nå satser mer på langløp er ein stor boost for oss. Nå ser vi også at flere og flere av allroundløperne som ikke fikk innpass i OL-troppen velger å gå langløp. Større konkurranse gjør sporten enda mer interessant, for både tv-seerne og sponsorene. Som del av et svensk lag får jeg og innblikk i hvor stor interessen er for langløp på andre siden av grensa. SVT sender Visma Ski Classics for første gang i år, og seertallene er på over millionen.

– I laget er det kompetanse på både trening og utstyr som jeg har lært masse av. Vi jobber og tett med utstyrsleverandører for å utvikle utstyr som passar bedre for lange løp. Egne stakeski, mer optimalt tøy, varmestrømper, væskebelter med slange og smurning som holder i 60 kilometer og lenger er avgjørende for å lykkes i langløp. Dette ser vi at det også er et stort marked for blant mosjonistene som skal gå Birken, Vasaloppet eller andre lange konkurranser, avrunder Runar Skaug Mathisen.

Terminliste Visma Ski Classics

Forhåndsomtale La Diagonela