Anders Aukland har gått Marcialonga, den sju mil lange klassikeren i Nord-Italia, flere ganger enn de fleste og vunnet rennet to ganger (2004 og 2008). Her deler langløpsveteranen sine beste tips for hvordan man løser de ulike partiene i Marcialonga, enten uansett ambisjonsnivå. 

Se kart, fakta og detaljer om Marcialonga nederst i saken

Aukland trekker fram at Marcialonga har blitt kåret til «Årets beste arrangement» i langløpsserien Ski Classics to ganger. Det er ikke uten grunn: Det 70 kilometer lange turrennet har en unik atmosfære der det slynger seg gjennom utallige små landsbyer mellom starten i Moena, opp til vendepunktet Canazei, tilbake til Moena og videre mot mål i Cavaleze. 

Men hvordan løse de ulike seksjonene mellom start og mål?  

Les også: 
Auklands Arena: Dette gjør du den siste uka før Marcialonga

Fra starten i Moena til vendepunktet Canazei
– Taktisk er langløp som Marcialonga alltid stress i starten. Det er trangt, og det er viktig å komme seg godt ut fra start uten å få problemer. Her er det mange som faller og/eller knekker staver, sier Anders Aukland, og minner om at det roer seg etter den frenetiske starten. 

– Finn flyten etter stresset ut av Moena by, råder Marcialonga-veteranen. 

Saken fortsetter under

Fra starten i Moena stiger det jevnt oppover dalen Val di Fassa. De tøffeste stigningene kommer i løpet av de første kilometerne. Her er det flere bratte kneiker, før terrenget flater litt ut og stigningen blir mer jevnt seig fram til byen Canazei, som er løypas høyeste punkt. Der ligger også den første av to spurtpriser. Hvordan du løser denne delen av løypa vil også være utslagsgivende for resten av løpet.  

– Det er tungt opp til Canazei, men her er det viktig å bite seg fast i en god gruppe. Klarer du det, får du bra heng nedover dalen. Samtidig må du også fordele kreftene dine riktig, for det er fortsatt lang til mål, sier Aukland. 

Les også: Slik har Marcialonga revolusjonert langrenn

Saken fortsetter under

Canazei til Moena
Etter vendingen i Canazei skifter løypa karakter. Herifra er det mange lette strekninger, høy fart og noen litt tekniske partier. 

De lette partiene blir avbrutt av en tøffere strekning etter at løperne kommer tilbake til startbyen Moena: «Wall of Soraga» er en bakke på bare noen hundre meter, men den er stupbratt og sørger alltid for at feltet strekker seg ut. 

Det neste partiet etterpå er svingete og relativt flatt. Deretter følger den raske og litt teknisk krevende utforkjøringen ned til sentrum i Moena. Farten er stort sett alltid høy i dette partiet og løperne bruker mye energi. Feltet vil garantert sprekke opp, men som regel samler det seg igjen.

Saken fortsetter under

Moena til Predazzo og VM-stadion
Fra Moena, der løperne tidligere har svingt mot Val di Fiemme, er løypa lagt om. Nå går løypa i stedet ned til Molina, der løperne får en ny sløyfe gjennom landsbyen før de går tilbake og videre mot Cavaleze. 

Les også: Marcialonga lanserer vesentlige endringer

Etter Moena går det slakt utover helt ned til Predazzo. Her ligger løpets andre spurtpris, det er også målgangen for den kortere utgaven av rennet. 

Fra Predazzo skifter løypa karakter. Fra skogsterreng langs elva i øvre del av løypa, ligger traséen nå hovedsakelig ute på åpne jorder. Her får sola skikkelig tak utover formiddagen, og det er ofte en markant endring av føre- og lufttemperatur som bare forsterkes jo nærmere mål man kommer. 

De store temperaturendringene i løpet av rennet gjør dessuten at skiene til løperne kan endre seg. De som har hatt gode ski i starten, kan få trøbbel her, og motsatt. De fleste som går for å vinne rennet velger å smøre skiene for det føre som møter dem etter Predazzo.

Saken fortsetter under

VM-stadion til Molina
Gjennom VM-stadion i Val di Fiemme, på Lago di Tesero, er det spurt og så begynner siste del av rennet. Løypa blir igjen mer svingete og har flere små korte knekkere. Favorittene begynner å posisjonere seg og det er her man virkelig vil se konturene av hvem som kommer til å kjempe om seieren. 

Fra VM-stadion ned til løypas laveste punkt, på broen i Molina, er det 11 kilometer. Løperne har nå vært ute i over to og en halv time. Herifra skifter løypa igjen karakter fra å gå slakt nedover til å gå slakt oppover.

– Om du klarer å holde trøkket i stakingen fra VM-stadion og inn, er det mye å hente på denne strekningen, sier Aukland. 

Det kritiske punktet: Molina til Cascata
Dette er ofte det kritiske punktet, der oppgjøret om seieren begynner for alvor. Målet for dem som vil vinne, er å holde seg langt framme i feltet, men helst ikke aller først. Mange lag vil prøve å gjøre et opptrekk for sine antatt beste, i håp om å avlevere kapteinen blant de to-tre første i bunnen av Cascata.

– Fra Molina og inn til mål er det hardt. Om du er på tur, så nyt den. Om du har ambisjoner, er det her du må krave dypt. Og det er her ditt overskudd både fysisk og mentalt slår inn, sier Aukland.

Saken fortsetter under

Ny avslutning: Cascata til målstreken
Cascata, den beryktede motbakken med 6.5 prosent gjennomsnittlig stigning og 146 høydemeter fordelt på bare 2.2 kilometer, blir nå enda brattere: Arrangøren har nemlig lagt om løypa slik at løperne må forsere totalt 148 høydemeter på en cirka 25 prosent kortere strekning. 

Fra 2023 er bakken nå 1.678 kilometer lang, noe som gir en gjennomsnittlig stigning på nesten ni prosent. Ved hårnålssvingen der elva Rio Gambis renner, skal løperne nå endre retning og gå rett fram i stedet. Der møter de «Mur de la Stria» (Heksens vegg), en 583 meter lang kneik med 58 høydemeter, der stigningsprosenten stedvis er oppe i 20 prosent! 

Ofte er det saltet og relativt raskt føre i motbakken, men stavfestet kan være et problem. Bakken er selve signaturen til Marcialonga og en ærlig avslutning som veldig ofte gir seieren til den som er sterkest. 

Den største utfordringen er imidlertid de siste 500 meterne før bakken. Løperne skal over en bro og under en smal og lav veiundergang, og det er bare plass til en løper i bredden. Det fører til at feltet strekker seg ut. Ligger du for eksempel på tiende plass her, vil du starte bakken minst 30-40 meter bak lederen. Det kan være avgjørende for utfallet. 

Fra dette punktet er det som regel klart hvem som vinner: det er den som klarer å finne en fart og rytme de klare å holde, og i tillegg har enda et knepp å skru til med i de siste knekkerne inne i målbyen Cavalese. I 2021 klarte Emil Persson å passere Tord Asle Gjerdalen på oppløpet, men det hører til sjeldenhetene.

Fra toppen av «Mur de la Stria» går løperne videre til Viale Mendini, der mållinja har vært til nå. Men fra 2023 er det ennå 140 meter igjen før de krysser streken og avslutter sine innholdsrike 70 kilometer.

Når første løper passerer målstreken fyres det av et kanonskudd som kan høres gjennom i hele dalen.

Saken fortsetter under

Historisk
I år arrangeres Marcialonga for 50. gang. 

Marcialonga ble arrangert første gang i 1971, og det er bare tre ganger rennet ikke har blitt gjennomført: 1975, 1989 og 1990. Samtlige av disse gangen var det snømangel som stoppet rennet. 

Nå har rennarrangøren investert i bransjens mest avanserte snøproduksjonsutstyr, og har lagt inn en økonomisk buffer for å ta høyde for de skyhøye strømprisene. I høst gikk rennlederen ut og garanterte at den 70 kilometer lange klassikeren vil bli snølagt og gjennomført uansett naturlig snøfall. 

Les også: 
Marcialonga frykter tidenes dyreste skirenn: – Vi har ingen plan B

FAKTA: MARCIALONGA – Ski Classics Pro Tour – Event 7
Dato: 29. januar, 2023
Distanse: 70km Klassisk 
Sted: Trentino, Italia
Start: Kvinner klokka 8:05 CET / Menn klokka 8:00 CET 
Antall SC spurtpriser: 2
Spurtpris 1: Canazei
Spurtpris 2: Predazzo 
Antall SC klatringer: 1
Klatring: Cavalese 

Alt av detaljer og informasjon om Marcialonga finner du på skiclassics.com.