Ikke gitt at det lønner seg å stake
Bør du stake, selv om staking teoretisk er mest effektivt? Eliten staker alt av langløp. Men også stadig flere mosjonister velger å stake turrenn framfor å gå med festesmøring. Først og fremst fordi de ønsker å gå fortere. Men det er ikke gitt at det lønner seg å stake.
Helt siden stakebølgen fikk fotfeste i langrenn har det vært en evig diskusjon om hva som er mest effektivt av staking og diagonalgang, om det lønner seg å stake og eventuelt hvorfor.
Nå har en gruppe forskere ved universitetet i Tromsø undersøkt nettopp det: om staking er mer effektivt enn diagonalgang i klassisk langrenn og spesifikt langløp.
Forskergruppa, som var ledet av Erik P. Andersson i FENDURA-prosjektet ved universitetet i Tromsø, har undersøkt hvor mye energi langrennsløpere bruker ved å stake sammenliknet med tradisjonell diagonalgang.
Balanseregnskap
Forskerne fant at det koster mer å stake i motbakke enn å gå diagonalgang, og at den ulempen gjør seg gjeldende allerede ved fire graders stigning. Ulempen ved å stake motbakker var også større enn de forventet.
Men det er snakk om et balanseregnskap: For i lett terreng er det å stake på blanke ski vesentlig lettere enn å stake på ski med festesmøring.
– Det er en «trade-off» mellom gliden på skiene og den energien du bruker. Det gir dårligere glid med festesmurning, men fysiologisk kan det være tyngre å bare stake. Så det er en balanse mellom fordeler og ulemper.
Les også:
Vasaloppet: Å stake eller ikke stake, det er spørsmålet
Tyngre å stake
Utøverne som deltok i studien hadde mellom fem og ti prosent høyere puls når de staket motbakker med fem prosent stigning sammenliknet med å gå tradisjonell diagonalgang i de samme bakkene. Utøverne meldte selv også at det var tyngre å stake enn å gå diagonalgang.
Forskerne fant også mindre forskjell mellom kvinner og menn enn de hadde tross.
– Vi forventet å finne en større forskjell på jenter og gutter på styrke i overkropp og bein fordi gutter vanligvis, relativt sett, er sterkere i overkroppen, mens jenter er sterkere i beina, sier Andersson.
Men sånn var det ikke. De fant ingen vesentlig forskjell. Både kvinner og menn kan trene opp utholdenheten i overkroppen til å tåle å stake effektivt over lengre tid.
Les også: De beste øktene på stakemaskin
Saken fortsetter under
Det stakes stadig mer
Eliten staker stadig mer, både i tradisjonelt langrenn og i verdenscupen.
Klassiskrenn i verdenscupen er lagt til løyper som er så kuperte og krevende at det sjelden lønner seg å stake. Selv om enkelte løpere ville klare å stake noen av traséene har FIS lagt inn teknikksoner der det er krav om at løperne skal gå diagonalgang.
Men i langløp er det annerledes. De aller fleste langløpene er langt flatere. Derfor velger nesten alle eliteløperne, og stadig flere mosjonister å stake langløp.
Les også: Slik har Marcialonga revolusjonert langrenn
Ikke gitt at du skal stake
Men det er ikke gitt at det lønner seg, selv om 98 prosent av eliten velger å gå på blanke ski.
Det krever utallige treningstimer for å bygge det teknikk- og styrkegrunnlaget som skal til for å stake fort over lang tid.
Dersom treningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, vil det lønne seg å gå diagonalgang.
Forskerne konkluderer derfor med at det er en avveiing om det lønner seg å stake, og argumenterer for at de fleste mosjonister faktisk vil gå fortere med festesmøring og diagonalgang.
– Overkroppen er ikke så utholdende på å gå langt. Eliten kan gjøre det fordi de har god teknikk og har veldig god utholdenhet og energieffektiv teknikk, såkalt god arbeidsøkonomi. Det gjør at de kan stake uten å bruke for mye energi på det. Hvis du ikke har dette, så blir det ikke bra i lange renn, sier Andersson.
Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning
Saken fortsetter under
Slik var studien gjennomført
Andersson og kollegaene ved universitetet i Tromsø rekrutterte 23 unge langrennsløpere på nasjonalt nivå fra skilinja på videregående skole i alderen 17 til 18 år, derav 11 jenter og 12 gutter.
Testene ble gjennomført med rulleski på mølle. Løperne varmet opp i fem minutter, deretter kjørte de 4 x 5 minutter drag på submaksimal innsats, etterfulgt av en maks-test med gradvis økende hastighet til utmattelse. Alt ble kjørt på fem graders stigning.
Labtestene gir en god indikasjon på energiforbruket ved staking og diagonalgang, men forskerne innrømmer at studien har noen begrensninger fordi den er gjennomført innendørs på mølle og ikke utendørs på ski.
Problemet med å kjøre testene utendørs, er at det medfører en rekke nye og mindre kontrollerbare variabler: Parameter som glid og friksjon, vekslende vær- og føreforhold vil påvirke testresultatene.
Studien er publisert i tidsskriftet European Journal of Applied Physiology.
Artikkelen var publisert første gang 20. mars, 2023