Det pleide å være en litt kontroversiell avgjørelse å dra fra tradisjonelle sikkerheten hjemme til universitetssatsing i USA. Nå har flere lykkes med det. En av dem er Guro Jordheim, som havnet der mest av en tilfeldighet.

Hun forteller at det var en tidligere trener som vekket idéen.

– Jeg vurderte det egentlig ikke før han fortalte meg om det. Det hørtes ut som en morsom opplevelse, og jeg sa til meg selv at et år ikke ville skade, sier Jordheim.

Et år ble til fire år ved University of Utah. Og tilværelsen som langrennsløper i USA har satt spor.

– Jeg har savnet det siden jeg dro derfra, sier 27-åringen som kommer fra Hemsedal men i Norge går allround langrenn for Kjelsås IL og langløp for Team Aker Dæhlie.

Se også: Nå får hele laget suksesstreneren til Astrid Øyre Slind

Risiko eller en alternativ vei?
– På en måte var det i utgangspunktet vanskelig å forestille seg hvilken innvirkning det ville ha på min karriere å gå for et universitetslag. Her tror vi også at nivået på konkurransene i Skandinavia er høyere, sier Jordheim.

Hun mener hun hadde flaks og kom til et lag med både rutinerte og sterke løpere, noe som medvirket til at framgangene fortsatte på universitetslaget.

– Jeg tror at vår motivasjon til å gjøre det beste på treningene og å være en del av universitets-opplevelsen var nøkkelen til at det gikk bra på ski.

Selv om det ser ut som om alt er trening og konkurranser er det en balanseakt å være fulltidsstudent samt å satse på langrenn samtidig. Guro Jordheim mener at hun greide å balansere dette og at det var noe av det som gjorde henne til en bedre løper.

– Opplevelsen overgikk det jeg noen gang kunne forestille meg på forhånd. Jeg synes til og med det er vanskelig å beskrive hele universitetsopplevelsen for en nordmann. Du må være der for å kunne oppleve det.

Se også:
Teamkollegaen slo alarm: – Du vil ikke bli god, du!

Saken fortsetter under

”Go big or go home”
Kulturen på universitet, den spektakulære naturen og miljøet på skolen var høydepunktene for Guro Jordheim.

– Utendørsaktiviteter er veldig forskjellige fra de i Norge og Europa, og her har du venner fra hele verden. Etter sesongen var det herlig vårskiløping i hele april. Vi fikk også utdanning i skredsikring, klatring-, fjellklatring og annet som gjorde at det hele ble et enda større eventyr.

Selv med all framgangen teamet hadde på NCAA, synes Guro at det hørtes ut som en ”klisjé-historie”.

– Det er vennskapene og menneskene jeg møtte som gjorde det største inntrykket på meg, sier hun og glemmer nesten turen til Det hvite hus for å møte den tidligere presidenten Donald Trump.

– Det er vanskelig å beskrive den absurde følelsen av å møte USAs president med det velkjente rykte han har. Men det var en morsom opplevelse.

Se også: Gikk fra listefyll til fast på pallen på rekordtid 

Hva savner du mest med dagene på borte?
– Det jeg savner mest er den morsomme stemningen, laget og det å gjøre alt sammen. Etter å ha flyttet hjem har jeg innsett at dager med skole, trening og å henge med venner oppfyller livet ditt, og du trenger egentlig ikke så mye mer. Travle dager var fortsatt ganske enkle.

Hva vil du si til de unge langrennsløperne som ønsker å reise til USA for studier og langrenn?
– Jeg ville ha gjort det igjen 10 av 10 ganger. Det er en opplevelse som er vanskelig å beskrive uten å gjøre det. Når du først er der så er mitt råd å ta inn hele opplevelsen. Få mest mulig ut av det. Bli kjent med teamet ditt, skolen og folk rundt deg. Vær åpen, det vil ta deg til plasser.