G7-topplederne vurderer å gjenåpne for russerne
På G7-toppmøtet, som ble avsluttet søndag, sto også idrett på agendaen. Der deltok utsendinger fra Frankrike, Italia, USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Japan og EU.
– Selv om vi fullt ut respekterer selvstyret til idrettens organisasjoner, er vi opptatt av rettferdige konkurranser og å sørge for at utøvere fra Russland og Belarus på noen måte skal framstå som representanter for sine land, sa G7-lederne etter toppmøtet i Hiroshima i Japan.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) tolker dette som at topplederne fra de sju landene som deltar på G7-toppmøtet i Japan vedtok å legge seg på samme linje som IOC i spørsmålet om å slippe tilbake utøvere fra Russland og Belarus i internasjonale konkurranser: Politikk og idrett skal ikke blandes.
IOC har i lengre tid tatt til orde for at utøvere ikke skal utestenges fra internasjonal idrett utelukkende på bakgrunn av hvilket land som har utstedt passet deres. IOC mener derfor at utøvere fra Russland og Belarus kan få delta i internasjonale konkurranser under nøytralt flagg og på visse strenge vilkår.
IOC-president Thomas Bach er svært glad for at G7-topplederne nå sier det samme.
– IOC er veldig glad for den støtten som G7-landene gir til idrettens selvstendighet og til IOCs anbefaling om at utøvere med russisk og belarusisk pass skal få delta under nøytral status, sier Bach etter vedtaket i G7.
FIS fatter vedtak på torsdag
Det er formelt opp til de internasjonale særforbundene å avgjøre om utøvere fra Russland og Belarus skal få delta i internasjonale konkurranser i sine idretter.
Så langt har båe FIS og IBU opprettholdt sine vedtak fra februar og mars 2022 om å utestenge utøvere fra Russland og Belarus så lenge krigen pågår. Men det var før G7-toppmøtet i Hiroshima.
For en uke siden vedtok langløpsserien Ski Classics å opprettholde utestengelsen for sine arrangementer også kommende vinter. På torsdag skal FIS Council avgjøre om de vil gjøre det samme, eller følge IOCs anbefaling.
Så langt har følgende idretter vedtatt å la utøvere fra Russland og Belarus få delta internasjonalt: Bueskyting, skyting, padling, sykling, fekting, golf, judo, moderne femkamp, skateboarding, bordtennis, taekwondo, triatlon og bryting.
Friidrett, badminton, riding, klatring og surfing har sagt nei, og opprettholder utestengelsen.
Det er foreløpig ikke tatt noen endelig avgjørelse for OL 2024 i Paris, men forrige uke sa IOC-president Bach at han «ønsker at utøvere fra alle de 206 IOC-nasjonene skal kunne delta.»
For og imot
IOC og de som vil slippe utøvere fra Russland og Belarus tilbake argumenterer med at idrett og politikk ikke skal blandes.
Motstanderne, inkludert samtlige nasjonale idrettsforbund i de nordiske landene, sier det er umulig å skille idrett og politikk. De argumenterer med at utøvere fra Russland og Belarus vil bli brukt som politiske brikker i sine respektive land, selv om de skulle konkurrere under nøytralt flagg. De mener derfor det er uaktuelt å oppheve utestengelsen så lenge krigen i Ukraina pågår.
Lederen av den russiske olympiske komité Stanislav Pozdnyakov har på sin side uttalt at han ikke vil godta IOCs vilkår. Han beskriver betingelsene som «en farse som krenker våre utøveres rettigheter»
I Norge har problemstillingen bidratt til at Astrid Uhrenholdt Jacobsen nå trekker seg om leder for utøverkomitéen i Norges idrettsforbund. Den tidligere verdensmester i langrenn er også medlem av IOC og har sagt at hun er villig til å ta en debatt om å gjenåpne for utøvere fra Russland og Belarus.
NIF og de andre nordiske idrettsforbundene sier kategorisk nei til å slippe tilbake disse utøverne, heller ikke under nøytralt flagg.
Utspillet fra G7-toppmøtet kan derfor bety at de nordiske landene nå kan bli stående mer alene i sitt standpunkt.