Historikk
Marcialonga ble start av de fire vennene Mario Cristofolini, Giulio Giovannini Roberto Moggio og Nele Zorzi i 1971. De ønsket å arrangere et skirenn i Val di Fiemme som liknet Vasaloppet. Et renn de fire hadde deltatt i vinteren 1970. 7. februar 1971 var det klart for start, de fire vennene hadde forventet 100 deltakere, isteden kom det 1 157. Rennet ble vunnet av Ulrico Kostner foran favoritten Franco Nones som hadde vunnet gull under OL i Grenoble i 1968.

I de første seks utgavene av rennet var det bare tillatt for menn å være med, selv om enkelte kvinner prøvde å snike seg med under falske navn. I 1977 ble 14 kvinner disket på målstreken. Fra og med 1978 ble det tillatt for kvinner å delta. Franske Dominique Robert vant den første utgaven.

Snømangel har vært et tilbakevendende problem for Marcialonga, spesielt før kunstsnøen sikret hele traseen. i 1975, 1989 og i 1990 ble hele rennet avlyst og i mange ander år forkortet. I 1994 var rennet bare 45 kilometer og hadde målgang i Predazzo. Den utgaven ble forøvrig vunnet av en viss mann ved navn Johan Mühlegg (delt med italieneren Silvano Barco).

For å gjøre rennet mindre avhengig av natursnø, som dessverre blir mer og mer fraværende, har det med årene blitt utviklet et stort nettverk av snøkanoner. Fra starten av oktober brukes en hver kald periode til å produsere snø til den 70 kilometer lange løypa. Til sammen står det 30 kanoner på 24 forskjellige poster langs traseen. Dette gjør også at man ikke trenger å frakte snø så langt. Marcialonga har arrangert skirennet uten noen form for natursnø. Det er meget imponerende.

Marcialonga startet opp som et renn i klassisk stil, men skiftet i 1985 over til fri teknikk. Giorgio Vanzetta ble den første som vant rennet i fristil. I 2003 gikk rennet tilbake til klassisk og Jørgen Aukland tok sin første av fire seire. Siden da har rennet alltid gått i klassisk teknikk.

I 2004 var Marcialonga en del av verdenscupen i langrenn. Anders Aukland vant i en meget spennende duell med italieneren Giorgio Di Centa, direktesendt på NRK. De to kom alene inn i Cascata, den siste bakken mot mål. Di Centa stoppet for å smøre skiene, Aukland valgte å stake. Det viste seg å være staking som var det beste alternativet og Anders vant med god margin. For mange der hjemme i sofaen var dette første gang man så langløp på TV.

Det høyeste antallet startende var i 2013, da deltok 7570 løpere. I denne utgaven ble løypa også forlenget med to kilometer slik at løperne kunne gå gjennom sentrum av både Canazei og Predazzo. Denne endringen har blitt varig.

I år er det drøyt 5000 påmeldte løpere, et imponerende tall med tanke på at samfunnet fortsatt er preget av koronapandemien.

• Les Anders Auklands hyllest til Marcialonga
• Se bilder fra de første utgavene av Marcialonga

Tidligere vinnere av Marcialonga:

Menn

Kvinner

Løypa:
Starten går i Moena og stiger jevnt og trutt oppover Val di Fassa. De tøffeste stigningene møter løperne de første kilometerne med flere bratte kneiker, deretter flater terrenget litt ut og stigningen blir mer monoton. Etter vendingen i Canazei skifter rennet karakter. Det er mange lette strekk, høy fart og noen litt tekniske partier. De lett partiene blir avbrutt av et tøffere når løperne kommer tilbake til startbyen. «Wall of Soraga» er en bakke på noen hundre meter, men som er bratt og alltid sørger for at feltet strekker seg ut. I årets utgave vil det også være klatrepoeng å hente på toppen av denne bakken. Partiet etterpå er svingete og relativt flatt. Deretter følger den raske og litt teknisk krevende utforkjøringen ned til sentrum i Moena. Farten er stort sett alltid høy i dette partiet og løperne bruker mye energi. Feltet vil garantert sprekke opp, men som regel samler alt seg igjen.

Etter Moena roer terrenget seg og det er slak utforbakke uten de altfor tekniske partiene hele veien ned til Predazzo. Her går løypa vanligvis inn i sentrum og har en spurtpris i enden av hovedgaten. Det er også målgangen for den kortere utgaven av rennet. I år, som i fjor, går løperne ikke inn i sentrum, men følger elva i utkanten av byen. Dette skyldes at man ikke ønsker å samle for store folkemengder rundt en spurtpris på torget.

Etter Predazzo skifter løypa litt karakter og man kommer ut på åpne jorder. Her har sola fått mer tak og det er ofte en markant endring av føre og lufttemperatur som bare forsterkes jo nærmere mål man kommer. Føreendringen gjør at skiene til løperne kan endre seg. De som har hatt gode ski i starten, kan få trøbbel her, og motsatt. De fleste som går for å vinne rennet velger å smøre skiene for det føre som møter dem etter Predazzo.

Gjennom VM-stadion i Val di Fiemme, på Lago di Tesero, er det spurt og så begynner siste del av rennet. Løypa blir igjen mer svingete og har flere små korte knekkere. Favorittene begyner å posisjonere seg og det er her man virkelig vil se konturene av hvem som kommer til å kjempe om seieren. Ned til løypas laveste punkt, på broen i Molina, er det 11 kilometer og løperne har nå vært ute i over to og en halv time. Løypa skifter igjen karakter fra å gå slakt nedover til å gå slakt oppover.

Det er her den virkelige finalen begynner. Målet for de som vil vinne er å holde seg langt framme i feltet, men helst ikke aller først. Mange lag vil ha planer om å gjøre et opptrekk for sine antatt beste med mål om å avlevere kapteinen i bunnen av Cascata blant de to-tre første.

Cascata:
Som dere ser av bildet nedenfor er bakken 2,1 kilometer lang og de beste går bakken på knapt ni minutter om føret tillater det. Ofte er det saltet og relativt raskt føre, men stavfestet kan være et problem. Bakken er selve signaturen til Marcialonga og en ærlig avslutning som veldig ofte gir seieren til den som er sterkest. Utfordringen er ofte de siste 500 meterne før bakken. Løperne skal over en bro og under en smal og lav veiundergang og det er bare plass til en i bredden, dermed strekker feltet seg ut og er du i tiendeposisjon her vil du starte bakken 30-40 meter bak nummer en, minst. Det kan være avgjørende for utfallet. Etter dette er det sjeldent tilfeldig hvem som vinner. Stort sett handler det om å finne et tempo man kan klare å holde og deretter ha litt ekstra å spa på med i de siste bratte kneikene inne i Cavalese. I fjor klarte Emil Persson å passere Tord Asle Gjerdalen på oppløpet, men det hører til sjeldenhetene.

Når første løper passerer målstreken går det av et kanonskudd som høres i hele dalen.

Følg med når startskuddet går klokken 0800 på søndag morgen. Rennet sendes direkte på NRK.

• Resultater og startlister for årets Marcialonga
• TV-program for helgen