Det spekuleres i at det testes lite for fluor i langløp, og at noen «metter» skiene med fluor mellom konkurranser. Langrenn.com tok et dypdykk i kulissene.

Ryktene svirrer i miljøet: Brukes det fluor – bevisst og med overlegg? Stemmer det at noen «metter» skiene med fluor mellom konkurranser?

Det er en drøy uke igjen til Vasaloppet, og litt over tre uker til Birkebeinerrennet, verdens mest prestisjetunge langløp. Spekuleres det i at det testes lite i langløp?

Dette er første av to artikler om fluor og langløp. I denne artikkelen: Testes det for lite i langløp? Neste artikkel: Er det slik at noen «metter» skiene med fluor mellom konkurranser?

Se fakta om fluorforbudet, bakgrunn og innføring nederst i saken

Mange tror det knapt testes for fluor i langløp
Mange, også helt opp på elitenivå, tror det ikke blir testet for fluor i langløp. Det kan avkreftes tvert: Bare i løpet av helga ble minst ni personer disket for fluor i to ulike langløp. 

Over halvparten av de som ble disket for å teste rødt i fluorkontrollen var eliteløpere, altså utøvere som er godt kjent med de nye reglene for fluor og hvilke konsekvenser som gjelder. 

Etter det Langrenn.com erfarer skal det også være tilfeller der det dreier seg om måleverdier som antyder noe annet enn slurv med en skitten børste i smørebua. 

Les også:
Åtte disket for fluor i Trysil Skimaraton: – Mange tror ikke det blir testet i turrenn

Langrenn.com tok derfor en prat med Stein Olav Snesrud. Han var tidligere smøresjef i det norske langrennslandslaget, men har i snart et år vært fluorkoordinator i Skiforbundet. Snesrud har også jobbet tett med FIS i flere år i forbindelse med innføringen av fluorforbudet, utprøving av maskinen som brukes til å teste utøvernes ski for spor av fluor ute på arenaene.  

For å ta det helt grunnleggende: Hva slags måleverdier gjelder for disk, og hva indikerer måleverdiene?
– Grenseverdien ligger på 1 ved testing. Har du høyere verdi enn det, blir du disket. Den grensa er satt der fordi alt som er høyere enn det vil kunne gi en konkurransefordel. Har du brukt lavfluorprodukter som LF-glider, vil du typisk teste fra 1.5-2 opp til 4-5. Har du brukt en uren børste, altså en som har vært i kontakt med fluor tidligere, så vil det kunne gi et utslag som er i grenseland for høyt, sier Snesrud, og fortsetter: 

– Når man måler en ski, så er det ganske klart om det dreier seg om at man har brukt en uren børste, eller om det har vært lagt fluor under skiene. På enkelte fører vil selv en LF-fluor som slår ut på 1.5 til 2 kunne gi en konkurransefordel. Derfor er det viktig at de som har brukt fluor blir tatt. 

Snesrud antyder også en skala for ulike former for fluorbruk, men understreker at det er glidende overganger. 

FAKTA: Testverdier
Grenseverdi for disk: 1.0 
Uren børste: 1.5 (+/-) før start, sannsynligvis under grensa etter målgang
LF glider: Mellom 1.5 og 4-5
HF glider: 3-10
Fluorpulver, flytende topping o.l.: 8 til over 35

Saken fortsetter under

Lett å oppdage
Der det er lagt fluor med overlegg, er Snesruds erfaring at den er slitesterk nok til å holde mange mil, og at man ikke bør gamble på at det ikke vil være sporbart etter målgang. 

– Vi har ikke gjort noen tester der vi har lagt fluor og gått ni mil, men vi har gjort mange tester der vi har gått fire-fem mil. Og på de har vi ikke klart å slite vekk fluoren tilstrekkelig til at skiene ikke har testet rødt i etterkant, sier Snesrud, og legger til:  

– Det er også viktig å se på hvilke typer målinger som er gjort på ulike steder på skien. Det vil se annerledes ut der det er lagt fluor sammenliknet med der man har brukt en uren børste. Og dette ser de som er sertifiserte fluorkontrollører.

Det forutsetter selvsagt at det testes. 

Les også:
Fluorforbudet: Slik tilpasser Ski Classics seg FIS-reglene

Saken fortsetter under

Etterlyser mer testing
Selv om flere nå er tatt og disket for fluor i langløp, forteller utøvere som Langrenn.com har snakket med at de knapt har blitt testet hele sesongen. 

– Jeg tror laget vårt kanskje har vært testet et par ganger. Og da er det bare en eller to fra laget som er blitt testet, sier han. 

De foreslår at man for eksempel kunne teste minst en løper fra hvert profflag etter målgang: 

– Siden alle løperne i laget har samme smørere og bruker den samme smøreboden og produkter, så ville man jo fort oppdage om noen lag jukser, sier de. 

Snesrud er enig.  

– Vi ser at det å ha et aktivt testregime er veldig viktig, og at det fungerer: Vi fanger opp de som har fluor under skiene. Med en maskin slik som de har, vil man rekke å teste veldig mange par ski hvis man går inn for det, sier han. 

Under Vasaloppet vil det bli omfattende testing. Arrangøren melder at de vil ha minst seks maskiner tilgjengelig, og har som ambisjon å teste alle i eliteklassene, omfattende i de neste puljene og deretter mer tilfeldig lenger bak i løpet. 

Også på Birkebeinerrennet blir det kjørt hardt på fluortesting, med flere maskiner og kontrollører på plass. 

Les også: – De som har ski det er brukt fluor på har virkelig en jobb å gjøre nå

Saken fortsetter under

FAKTA: Fluorforbudet
Fra og med sesongen 2023/24 innføres totalt fluorforbud for alle konkurranser. Det kunngjorde både det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) i mars 2023. 

I sommer la de internasjonale forbundene fram testprosedyren og protokollen for hvordan fluorforbudet skal håndheves til vinteren. Konsekvensen av rødt utslag på fluormåleren er brutal: De som tester rødt for fluor blir disket, og avgjørelsen kan ikke ankes. 

Norges Skiforbund har derfor lagt ned store ressurser på å utvikle prosedyrer og retningslinjer for å sørge for at utøvere ikke kommer til start med ski som gir disk. 

I mai ansatte Skiforbundet blant annet en egen fluorkoordinator, og de har opprettet en egen fagportal på sine nettsider med informasjon, videoer og annet innhold relatert til fluorforbudet. 

Les også: Norsk fluorguide blir internasjonal standard