20.mars 2003 fikk Britta Norgren sin verdenscupdebut. Dette skjedde i sprinten ved Romme veddeløpsbane like sør for Borlänge.

29.plass ble det i debuten, og det ble starten på en karriere som skulle inneholde tre OL og tre verdensmesterskap. Hun sørget for å fylle premieskapet med VM-stafettmedaljer fra både 2009 og 2011.

Men det ble i langløp Britta Johansson Norgren markerte seg absolutt størst. I løpet av det siste tiåret har hun vært den store eneren innen Ski Classics.

Det har blitt seks sammenlagtseire og totalt 25 seire. I april satte hun en stopper med satsingen, iført Team Lager 157 Ski Team-drakt, med sin siste konkurranse i Ylläs-Levi.

Det har nå gått fire måneder siden den gang:

— Visst har det vært en omstilling å ikke lenger være eliteløper. Som nå når det er Blink-konkurransene i Norge, eller at jeg ser at laget drar på leir. For det har vært og har blitt en vane å ha et mål å jobbe mot. Men jeg må samtidig være ærlig og si at det er veldig deilig å føle at jeg slipper å gå ut og stake i fem timer hvis været er kjedelig, sier Britta Johansson Norgren lattermildt.

Hvordan ser du på utviklingen og skirevolusjonen som du har vært en del av med staking?
— Det har skjedd mye på disse årene. Og jeg var en av dem som var absolutt den første til å satse. I starten fikk jeg mye «shit» fordi jeg som jente valgte å kun stå og stake. Jeg hørte spørsmål og meninger om hvorfor jeg ikke gjorde som de andre. Men nå er de aller fleste jentene sammen. Da skal jeg være ærlig og si at jeg ikke skjønner hvordan jeg klarte å satse i starten, med tanke på teknologien jeg hadde da. For når det kommer til staketeknikk har det skjedd mye.

Har du satt deg noen nye sportslige mål nå som du er ferdig med elitesatsingen?
– Nei, jeg har valgt å la være. Nå vil jeg finne en balanse, å trene for å føle meg bra. Men det blir nok mål framover, men det blir ikkje på ski, for der blir jeg bare dårligere. Jeg vil tro det blir noe med løping, men hva det er får vi se vet jeg ærlig talt ikke.

Det som derimot er klart er at hennes kommende faglige utfordring er klar. Og det blir til dels sportslig tilknytning. Dette i rollen som trener.

Hvordan vil opplegget se ut?
— Det handler om langsiktige ting, jeg vil gjerne jobbe med mennesker i ett eller flere år. For å oppnå resultater er dette prosesser som må vare i flere år. Det handler om å starte med et møte hvor vi diskuterer dagens situasjon og hvor du ønsker å være, og så blir det kontinuerlige møter og samtaler. Parallelt med min eliteidrettssatsing har jeg lest veldig mye om idrettsvitenskap, ernæring og trening, og det er de delene kombinert med erfaringen og kunnskapen jeg har tatt med meg gjennom karrieren jeg skal bruke her og nå.

Er du rettet mot eliteidrettsutøvere?
— Nei, ikke bare eliten. Jeg vil jobbe bredt, det kan handle om en gründer som vil gå Vasaloppet og kombinere dette med familie og jobb. Folk som ønsker å bli bedre skiløpere og samtidig ha det bra. Jeg føler at det er mange som har det dårlig de siste ukene før for eksempel Vasaloppet fordi de føler at de ikke er sammen med familien nok og de ønsker å prestere godt på jobb og føler at treningen nesten er slitsom. Jeg ønsker å hjelpe til med å finne en effektiv trening. Ikke bare mange timer hvor du blir stresset av treningen.

Britta Johansson Norgren har gjennom hele karrieren hatt et tett samarbeid med mentalrådgiveren Stig Wiklund, og nå er han en nøkkelfigur også i Johansson Norgrens nye yrke:

— Stig har vært veldig hjelpsom og rådene jeg får og har fått fra ham har vært veldig verdifulle. Jeg var veldig tidlig ute med dette med mental trening, men i begynnelsen av min elitekarriere var det bare noen få som jobbet med disse delene. Det har virkelig vært en enorm forskjell der om ikke alle så i alle fall de aller fleste innen eliteidrett bruker mentale rådgivere. Og det er viktig å også klare livet på siden av skisporet eller hva det måtte handle om, og ikke bare treningen eller selve konkurransen. Jeg ønsker å hjelpe og støtte folk til å gjøre det i min nye rolle som trener.

Artikkelen er hentet fra langrenn.com sin søsterside i Sverige, langd.se